UnitedNorge – En Manchester United-blogg

Det første reisebrevet fra undertegnede inneholdt pils og fest. Det var etter dag 3, og 1 match på Old Trafford. Så var det klart for helg, fredag og lørdag og kampbilletter midt blant selveste Red Army på Stretford End! Oi, hvilken opplevelse det ble. I 33 år har jeg drømt om akkurat disse billettene. Jeg har forsøkt noen ganger tidligere, men alltid havnet på nedre del av Stretford End, eller upper block southstand og irritert meg like mye hver gang over at jeg er så nær, men likevel sålangt unna. Endelig fikk vi billetter midt i heksegryta! Attpåtil kveldskamp og maks stemning..

Som nevnt, Blackburn matchen skulle bli tidenes supporteropplevelse for undertegnede på Old Trafford. Etter å sittet med mancunias-pensjonistforening på southstand under Fulham matchen, skulle endelig muligheten komme til å stå i 90 minutt med Red Army og synge på kamp. Må vel innrømme at noen pauser måtte undertegnede ta i synginga, mens sidemannen, la oss kalle han Haakon, ikke holdt kjeft i det hele tatt. Det skyldtes trolig at han ikke sto opp før en time før kick-off, mista oppladning til kamp og ikke var i nærheten av å ha rukket å bli edru. Det hørtes ikke bra ut det han sto og sang, men han holdte det gående i samfulle 90 minutt! Dagens Stretford Ender. Både mtp på promille og som korist.

Forøvrig fikk et par andre i unitednorge crewet tilbud om 2 billetter midt i heksegryta på Stretford End, men av en eller annen relativt uforstålig grunn valgte de å beholde billettene de allerede hadde på tourist-stand, little-Japan eller hva vi nå skal kalle East Stand på OT for. Det er som å velge å hengsles fast på undersiden av en flyvinge, framfor å sitte på 1.klasse å drikke pils. Men folk velger selv.

Nok om selve opplevelsen på Stretford End, den gjorde meg lykkelig innvendig. Fredagen skulle egentlig bli den utedagen, men min bedre halvdel fikk influensa og undertegnede ble akutt rammet av slitsomhetssyndromet. Vi var knuste begge to og tok kveld tidlig. Kanskje like greit etter at torsdagens utskeielser hadde ført oss til en avsluttende fest i gay-village, hvor undertegnede ble forsøkt sjekka opp av en døvstum, homofil scouser og min bedre halvdel ble forsøkt sjekka opp av en kvinnelig stripper som ville ha henne med på britisk-strippeturne.

Fredagen ble altså en shoppe -dag med normal sengetid. Lørdagen kom man dermed tidlig opp og fikk tilbragt dagen som litt turister for engangs skyld, med et par turer i Manchester – wheel, shopping av karnevalskostymer på Arndale-market og diverse. Så var det å få liv i den utdrukne som vi har gitt psedonymet Haakon som lå på hotellet. Etter å ringt 684 ganger, klarte undertegnede tilslutt å få ut av resepsjonen hvilket romnummer han sov på. Hadde nemlig klart å glemme det.. Fikk dermed liv i han minutter før siste frist for å dra opp til kamp. Burde kanskje bare latt han sove til kampen var slutt, så hadde jeg sluppet å få dotter i ørene på stadion. Hehe. Vi kom litt sent og tilbragte en time i kø utfor Bishop Blaize. Der fikk vi drukket øl og lest fanziner. Men som tidligere nevnt, vi tok det igjen inne på Stretford End.

Hjem etter kamp, avlevering av lånte sesongkorter til billetthaien min, og fikk i samme slengen gjort en avtale om billetter til ligaavslutningen borte mot Hull. Kampen som kan bli avgjørende. Fikk også avtalt kjøp av billetter til en eventuell FA Cup finale og eventuell CL finale. Mai kan bli en travel og kostbar reisemåned. La oss håpe så..