Budbringeren på Bishops Blaize
Akkurat i det vi skulle inn porten på Bishops Blaize kom det en sint og fæl grålanghåret gammelpeis som bannet i eniga på en salig blanding av søring og lærebok-Engelsk. I fullt United-utstyr, med en relativt høy promille, så hadde han prøvd å snike seg forbi den en timers lange køen. Da han for tredje gang ble avvist skjellte ut vaktene. Han kunne to ord. «Fuck» og «wanker».
Vel inne på Bishops Blaize tok vi pils og sang gode gamle slegers. Pete Boyle var innom en tur og tok de obligatoriske «A drink for Eric the King». Han forsvant, og plutselig er han tullingen fra køen tilbake. Han står på den forhøyde delen av Bishops så de fleste på hele plassen kan se han. Han ser litt stusslig ut der han står, han prøver å være med på noen sanger – men kan ingen. Plutselig peker en kar på han og roper «DIEGO OOOOOOAOOO». Så lenger resten av Bishops seg på.
DIEGOOOOO OOAAAOOOOO
DIEGOOOO OAAOOOO
HE CAME FROM URUGAY
HE MADE THE SCOUSERS CRY
Hele Bishops er med og peker på nordmannen. Han skjønner fint lite. Ser faktisk ganske «amused» ut, på godt norsk. Blir litt ille berørt, tar en forsiktig skål. Etterhvert begynner han å komme litt i varmen og hoier og gjør seg til der fremme. Så skifter Blaize til en «ROOOOOBBIEE SAVAGE IS A WANKER IS A WANKER IS A WANKER». Der fikk han fordi han trodde han var Pete Boyle. Eller kanskje han var helt uviten. For det neste Blaize gjør er å chante «ROBBIE ROBBIE GIVE US A SONG» et par ganger, etterfulgt av «tshhhhhhhhhhhhh». Blaize som for fem sekunder siden kokte blir helt stille. Du kan høre knappenålen falle. Samtlige øyne er på den norske Robbie Savage-lookaliken.
Nå ser du han svetter. Det virker som om han er en gjennomsnittlig turist som ikke kan noen sanger. Så ser du han får en ide….
«Da høsten var som klarest – en september ettermiddag
strømmet skjebnen ut små gnister på Vålerenga.
Bud gikk ut over byen – til kvinne og til mann
om at kjerka opp i parken sto i brann.»
For en tosk. Bishops svarer sporentreks med «WHAT THE FUCK – WHAT THE FUCK – WHAT THE FUCKING HELL WAS THAT!!!».
Å hvor kommer budbringeren inn i bildet? Han skal være med i den nye reality-serien «Budbringeren» som skal gå på TV3. Du ser selv hvem som ligner på Robbie Savage og Diego Forlan.
Har forøvrig lest om han på Klanen sitt forum;
«Han lyse har jeg lagt merke til gjentatte ganger. En gang som usannsynlig drita på kamp. På Voldsløkka en mandag – det var kamp med andrelaget!»
«Har også lagt merke til han flere ganger – en gang på Voldsløkka slengte han rimelig ugreie kommentarer med mørkebrunt innhold ut over løkka. Ja – han ble irettesagt (av en voksen).»
«Han må være en av klanens desidert største klovner…. Jeg går mer enn gjerne på andre siden av banen hvis han skulle nærme seg.. Stygg sak. Bleik.»
«Makan til utskjelling av egne spillere som han klarer å lire av seg i løpet av 90 minutter har jeg aldri opplevd.»
«Fast inventar på Jordal, lang fartstid i Klanen og ofte med en blåveis eller to, og da ikke i knapphullet..»
Loading ...
Slike ting som dette gjør meg faktisk litt irritert. Det er greit, noen kan hevde vi egentlig ikke har så mye vi skulle ha sagt – ettersom vi er nordmenn selv.
Likevel føler jeg det er en viss forskjell på folk. Denne aktuelle dagen på Bishop Blaize krydde Bishops Blaize av nordmenn. Still nordmenn. Nordmenn som kom for å oppleve stemningen.
Etter kampen var ikke Bishops full engang. Stemningen stod imidlertid i taket. Det var nordmenn der, men det var ihuga nordmenn som sang og skålte.
Jeg forstår at enkelte legger gutteturen til England, og at man derfor gjerne vil ha seg en tur innom puben for å oppleve stemningen. Fair enough.
Men når man skal brøyte seg fram, er frekk mot engelskmennene og tar på seg vikinghjelmene og tror man er kongen, da er det gått for langt.
Jeg vil faktisk oppfordre nordmenn som ser ser slike nordmenn om å si fra neste gang.
Denne «nordmann-syka» er for øvrig ikke bare spesiell på dette punktet heller. Selv hjemme i Norge er det klin umulig å diskutere fotball med en halv-interessert supporter av et engelsk fotballag.
Forleden dag kom jeg i kontakt med én Leeds-supporter, to Pool-supportere og en Tottenham-supporter.
- 80 prosent av Mancsa holder med City.
- … mens Liverpool er laget i Liverpool.
- West Ham har den beste fansen.
- … men Liverpool synger likevel høyest.
- United har kun turister på kampene, det er heller INGEN som synger.
- United spiller kjedelig fotball fordi dem slipper inn få mål.
Jeg kunne ramset opp mange, men dette var bare noen av påstandene som ble fremmet. Jeg orket ikke å diskutere, fordi det tydelig kom fram at han ikke hadde noen fakta på at 80 prosent i Manchester holder med City. Han hadde heller aldri vært på West Ham-kamp osvosv.
Hadde dette imidlertid vært med en mer oppegående supporter, kunne det være aktuelt å diskutere dette. Og også saklig.
Ære være nordmenn for at vi liker engelsk fotball. Det er bare sunt for oss, men dessverre har det sine ulemper også. Det bli for mange, som vet for lite. Men som likevel skal kunne alt.
Vi er alle forskjellige, men heldigvis er det noen som er mer lik meg. Til de: god tur til England. Vi blir tatt godt imot!
Det er stadig flere i Manchester som begynner å bli lei av nordmenn, og motstandere av andre kloubber mobber mancs for at det kun er Japser og nordmenn som følger klubben.
Jeg opplevde at en av dørvaktene på Blaize sa høyt og tydelig flere ganger at han så at man ble kvitt nordmennene.
Det verste er at jeg forstår det, jeg holder kjeft når jeg hører noen snakke norsk, synes det er litt pinlig. Selv forsøker jeg å la være å drite ut de lokale med å kle meg ut som et juletre i drakter, luer, vikinghjelmer og det norske flagget malt i trynet. Jeg liker den engelske pubkulturen og den engelske supporterkulturen, og når nordmenn som ikke forstår denne kommer drassende i flokk, så ser plutselig hele gjengen ut som et gjeng tåpelige turister.
Jeg foretrekker å holde meg med lokale supportere og / eller nordmenn som ikke har et akutt behov for å vise hele verden at man er turist og på død og liv må skille seg ut.