Rooney og John Terry er bestevenner?
Landskampene er endelig over, og spillerene kan igjen fokusere på det som er viktig. Men som landslangssamlinger alltid gjør – de koster. Anderson, Rio og Berbatov ble alle skadet, men sistnevnte har nok en mulighet for å bli klar til helgen. Omfanget av både Rios og Andersons skade er foreløpig ukjent. Tevez har vært med Argentina over 3000 m.o.h. hvor fotballminiputten la Argentinerne i grus – kanskje noe sliten til søndagen? Men det er noe med kameraderiet på det engelske landslaget som jeg stusser over; eksempelvis Rooney og Terry «morsomme» feiring med internspøker etter Terrys scoring.
Tidligere var det ikke sånn. Når det Class of ’92 herjet som værst så var de en egen klikk på landslaget. De menget seg ikke med andre spillere som Shearer og David James – spillere fra andre lag som hevdet seg i Premier League. De satt på et eget bord når de spiste, slapp ingen inn i klikken. De andre spillerne mislikte denne United-klikken sterkt – bortsett fra Nicky Butt, som blei ansett for å være en grei kar.
Han ble ansett som OK og brukte å henge litt med de andre spillerne.
På treningsfeltet er en populær øvelse «firkanten», hvor en er i midten og de som er rundt samarbeider om ikke å havne i midten. Også denne øvelsen gjorde United-spillerne alene – men med en vri; «firkanten» gikk ut på å få en ny kompisen i midten, framfor å beholde han som allerede var der. Slik gjorde de det med alt. Alt var en konkurranse. Alt handlet om å vinne.
David James skjønnte lite av det – Liverpool-spillerne slo alltid ring om hverandre også på treningsfeltet og prøvde å hjelpe så godt de kunne. Samtidig som de også var kompiser med resten av troppen.
Beckham, Scholes, Neville-brødrene og Brown menget seg ikke med hatmostandere som Keown, Sol Campell, Heskey og Stevie Me. Vinnermentaliteten til Sir Alex hadde gjennomsyret den generasjonen.
Denne vinnermentaliteten Class of ’92 hadde var det som førte laget fra trofe til trofe, år etter år. Når Rooney og John Terry drar en internspøk på banen, og mens Rio ler rått og klapper av Crouch sin robotdans så er det tydelig at ting har endret seg.
Mens Rooney og Terry virker som bestevenner, er det utenkelig at Gary Neville under noen omstendigheter skulle stusset luggen til Sol Campell.
Ikke det at det kanskje gjør noe?
Loading ...
Det er da enda godt at Terry og Rooney hever seg over den typen lavpannet «hat» som du beskriver. Jeg tror vel det først og fremst forekommer mellom supportere.
Steven Gerrard fortalte i selvbiografien sin om United-hatet han hadde vokst opp med, og som levde helt til han som 20-åringen kom på landslaget og ble presentert for Neville, Beckham, Cole og Scholes. Gerrard ventet at de skulle snerre til ham, men de smilte vennlig.
Så jeg tror kanskje ikke United-spillerne du nevner var så store drittsekker som du anklager dem for å være.
Ja, de har selvsagt lært av Fergusons vinnermentalitet. Men vinnermentalitet i en lagidrett handler ikke om å hate medspillerne sine. Det vinner ingen på.
Jeg sier ikke at de var drittsekker, og at de ikke var høflige. Jeg sier at de var spillere som hele tiden konkurrerte internt – og når de var på landslaget så ga de seg en god faen i hva Stevie Me, David James og Martin Keown gjorde.
Hvordan kan for eksempel Gary Neville like Martin Keown etter hans oppførsel mot Van Nistelrooy (straffemissen)?
Tror du Stevie Me syntes Gary Neville er en kjærnekar? Helt ærlig?
Du sier vinnermentalitet ikke handler om å hate medspillerne sine; det er kanskje nettopp derfor England ikke har en vinnermentalitet? Fordi det er sterk rivalisering mellom spillerne?
Så kan du spørre deg selv hva engelsk fotball hadde vært, hadde det ikke vært for rivaliseringen? Det er rivaliseringen som gjør at United-Liverpool, United-City, Everton-Liverpool er store oppgjør. Det er rammen rundt. Nå spiller engelske klubblag kanskje verdens beste fotball – men for 20 år siden så var engelsk førstedivisjon langt etter de andre europeiske ligaer. Likevel var de nevnte oppgjørene store oppgjør.
De er for gode kompiser. Gerrard har samme betydning for Liverpool som Ronaldo hadde i fjor for United. Han burde derfor fått samme behandling som Ronaldo, med knusing av ankler og knær, og pipekonsert, på hver eneste stadion rundt i England. Men det gjør han ikke, uheldigvis.
hehe nei nei nei…har du kanskje tenkt på at de andre i klassen ikke ville leke med dem?????
kanskje der er casen…
herregud for en RÅTTEN følelse det må være å spille på ett lag der du vet at ALLE hater deg..kanskje derfor england va så god med dem her dudettsan på laget
ja vinner mentalittet:) spørr du meg høres det ut som Looser mentalittet
DU SPILLER FOR LANDET DITT..da finnes det ikke noe hat/elsk mellom klubban…skjerpings haakon
her snakker vi IQ på ett enormt høyt nivå:)
christer: nettopp – det engelske landslaget har/hadde ingen vinnermentalitet. Kanskje derfor de ikke har vunnet noe som helst siden 1966?
1966 was a great year for English football.
Eric was born.
haakon..du vet en vinner vil gå fremfor UANSETT lag han spiller på
er han en vinner type så vil han vinne like mye med de han hater som de han elsker..kun pga han ELSKER og vinne
Det er forskjell på om et LAG har en vinnermentalitet og om en spiller har en vinnermentalitet.
England har ikke en vinnermenalitet.
United har en vinnermentalitet.
Tror Capello er i ferd med å bygge et lag som har ganske sterk vinnermentalitet. Dessuten, enkeltpersoner utgjør et lag. Det er enkeltpersonene som må ha vinnermentalitet. De fleste spillerne på England har denne såkalte vinnermentaliteten. Tror mere det handler om at (som flere spillere har nevnt) når spillerne tidligere, før Capello, var på landslagsoppdrag var det som en liten ferie. Capello er en utrolig dyktig mann, og dette begynner vi kanskje å se tegn til nå. Lampard, Gerrard, Terry, Rooney, Carrick, Rio, Beckham, A. Cole, Owen. Dette er spillere som allerede HAR vinnermentalitet, men de har overhode ikke fungert sammen. Dessuten, de er profesjonelle spillere som alle vil at England skal gjøre det bra. Eksempelvis går Rooney og Gerrard godt overens, selv om ingen av dem kan sies å være spesielt glad i klubben den andre spiller for.
United > England