UnitedNorge – En Manchester United-blogg

Onsdag 29 april, 2009. CL semifinale hjemme mot Arsenal. To kamper unna klubbens fjerde finale noensinne i den gjeveste e-cupen! Finale i CL er den største enkeltkampen vi kan spille. Blir det finale på oss i 2009?

La en ting være klart: PL gull er og har hele tiden vært det eneste som kan gjøre denne sesongen til en suksess. Men CL er noe spesielt. E – Cupfinaler med Man Utd pleier å bli sagnomsuste, det er de kampene fansen prater om i årevis! Det er høydepunktene.

I 1968 ledet legendene George Best og Sir Bobby Charlton Man Utd fram til 4-1 mot Benfica. Det er kanskje den største kvelden i klubbens historie. Hele England feiret triumfen til Busby Babes 10 år etter katastrofen. Man Utd hadde som første engelske klubb gått til topps i Europa.

Og hvem kan glemme magien, kaoset, den eksplosive gleden den 26mai 1999 i Barcelona, da Sheringham og Solskjær putta 2 på overtid og gav oss The Treble? Jeg husker at jeg så på stadionuret på Camp Nou, 90 minutter og 1-0. Følelsen av nederlag kom snikende. Jeg var sønderknust innvendig. Så kom de 2 målene. Folk skrek, stadion tok av i et inferno av villskap og glede.. Voksne menn over hele verden kollapsa i et mentalt virvar. Sinnsykt.

Noe slikt kunne ikke gjentas.. Trodde man. Det kunne gjentas. I Moskva 2008. Ekstraomgangene er over, stillinga er 1-1. Det er 4-4 i straffekonken og Chelsea har et straffe igjen. John Terry går opp. Kapteinen skal bare sette et straffe og Chelsea er Champions of Europe. Igjen får jeg følelsen av nederlag. Jeg sank sammen på setet. Rundt meg sto alle mancs, men de var stille, det var en følelse av å mislyktes. Jeg foldet ansiktet i hendene og skulle til å begynne å gråte da kompisen slår meg i skuldra.. Reis deg opp, skjerp deg. Vis litt stolthet for faen. Jeg famler meg opp.. Rundt meg ser jeg at folk begynner å synge, bue, ja de lager lyd! Red Army tar av, vi skulle gå ned med flagget til topps! Så bommer Terry.. Han sklir, dummer seg ut. Barcelona all-over.. Folk klikker..

Men så kommer nervene, dette er jo ikke avgjort. Anderson putter. Kalou putter. Giggs går fram. Blir han syndebukken? Jeg tror det. Nei, fuck all. Han putter. Anelka kommer fram. Bommer. Jeg aner ikke hva som skjer i de neste 40 sekundene, får meg en knyttneve midt i trynet under jublinga og folk ramler over oss. Kommer til hektene flere seterader nedfor der vi opprinnelig sto.. Vi har vunnet CL. Kaoset er perverst, stemningen er hemningsløs.

Derfor vil vi til Roma. Vi tror ikke Wembley 68, Barcelona 99 eller Moskva 08 kan gjentas.. Men innerst inne fantaserer vi om å få oppleve et slikt øyeblikk, bare en gang til.. Da må Arsenal slås. Det blir tøft. Det er lenge siden de hadde noe å juble over, kanskje er det deres tur nå?

Jeg kommer til å ha det tøft i 2 ganger 90 minutt. Drømmen om Roma lever. De som er ringside på Old Trafford onsdag og spesielt på Stretford End må ofre halsen. Det må det være verd.. Jeg fantaserer om en massakre. Et voldsomt aggresivt Man Utd lag fra start som går ut og setter 3-4 raske! Så vi får roet nervene

AVJ Generelt Barcelona 99, Moskva 08, Roma finale, Wembley 68