UnitedNorge – En Manchester United-blogg

Timer før avreise til Roma, og jeg gleder meg som et lite barn. Det er så stort å reise for å se Man United i en Champions League-finale. Det er å være priviligert. Men så tenker jeg for meg selv; hvor kom denne lidenskapen fra?

På 60-tallet ble min far og bestemor forelsket i Bobby Charlton. På en svart-hvitt-TV så de han herje i VM i ’66, og lidenskapen for Bobby Charlton og Man United var skapt! Denne lidenskapen smittet raskt over på min fars yngre brødre…

Disse brødrene ble min store inspirasjon etter min fødsel. Jeg ble født rett inn i deres dype lidenskap. I en verden hvor informasjonen var begrenset satt disse tre på enorme kunnskaper, og gikk ikke glipp av noe. De satt foran tippekampen og ventet på plinger i Man Uniteds kamper hver helg. Jeg så opp til disse tre, først oppe på vår lokale grusstadion for å se dem spille på a-laget, eminente fotballspillere på sitt nivå, før man skyndte seg hjem for å få med seg tippekampen. Montro om Bryan Robson er skadefri og kampklar? Kanskje dette er året? Slik fløy 80-tallet avgårde, og i takt med Liverpools titler vokste mitt hat. Mot dem. Men det er en annen historie…

Man United var min families samlingspunkt helg ut og helg inn hele året. Å sitte i stua hjemme å se kamp med disse tre og min far som startet galskapen var stort. Alt de sa sugde jeg til meg, forsøkte fortvilt å komme med noe konstruktivt selv, men kunne ikke nå opp til deres kunnskapsnivå. Husker min ene onkel hadde tapesert sitt rom med Man United-plakater og avisutklipp. Å gå inn på hans rom og se seg rundt, var enormt. Det var et Mekka. Jeg ville bli like stor fan som han.

Jeg husker min eldste onkel reiste til Manchester og tok med sin sønn, som var yngre enn meg. Han var selvsagt blitt som oss andre, lidenskapelig Man United-fan. På Old Trafford fikk de oppleve min Gud, Eric Cantona. Jeg var stolte på deres vegne. Det var så stort. De ble de første i slekta som opplevde Old Trafford og Man United live. I dag har hele min familie vært innom der, til og med min gamle bestemor.

Man United har altså fulgt meg hele livet. Dag ut og dag inn, på grunn av påvirkning fra eldre onkler og far. Nå, 33 år ut i min lidenskap er jeg snart klar for avreise Roma. Der venter ultras og voldelig politi. Montro om de tar livet av meg? Ut i krigen må jeg uansett. Man United er en lidenskap som er så indoktrinert at den ikke kan kureres.

Måtte vi slå Barcelona…