UnitedNorge – En Manchester United-blogg

Det ble en sjokkartet aften på Three Points Lane. Det første sjokket kom da lagoppstillingen ble klar. Scholes, Giggs, Anderson, Fletcher på midten. Hvordan i alle dager skulle dette gå. O’Shea var heldigvis skadefri etter å ha fått rapportert en muskulær skade. Et positivt sjokk heldigvis. Etter avspark tok det 52 sekunder før ballen lå bak Foster i målet, og vi måpte etter at Spurs og Defoe påførte oss sjokk nummer to.

“Det e viktig å ikke tulle med tradisjoner,” beroet Jørgen UnitedNorge-gjengen. “Det blir 6-1, slapp av gutta.”

Tradisjon tro fulgte United opp med å innhente ledelsen, og reduseringen kom ved en evergreen Giggs – som for øvrig hadde en svak første omgang. Passet fikk han ettertrykkelig høre påskrevet Robert. Inntil Giggs skrudde frisparket i vinkelen bak Spurs sin 10-manns-Guiness-rekord-mur.

“Det e som e sa førr fem minutta sia, Giggs e verdens bæste spellar!”

Giggs velplasserte frispark betyr at han nå har scoret i ligaen i 20 sesonger på rad. 104 mål på 567 ligakamper.

At Anderson fulgte opp like etter med målet som tok oss i ledelsen, kan vel også karakteriseres som et sjokk.

Scholes sine taklinger, derimot, de er ikke mye sjokkartet. Etter sitt gule kort var det vel få som ikke var enig i at Scholes burde taes av banen. Det gikk ikke mange minutter før dommeren sendte han i garderoben.

Der stod vi, på White Hart Lane, med en knapp 2-1 ledelse med 10 mann igjen å spille i en halvtime. Men Spurs maktet ikke. United var solide, og etter et kort Spurs-trykk var det United som tok over. Rooney økte 10 minutter før slutt, og spikern var satt i kista. Før og etter det hadde United et par 1000 % sjanser, med trippelsjansen til Rooney og Berbatov, samt Rooney alene med keeper, som den største. Det ble ikke flere mål, og 6-1-spådommen holdt ikke – men United med 10 mann i en halvtime hadde vel sitt å si for det.

Det var mange positive tegn å ta fra kampen. United-maskineriet fungerte bra. Godt å se Rio tilbake som om han aldri skulle vært borte. Anderson var en gigant i førsteomgang og fulgte opp sitt fine spill etter en bra opptreden hos reservelaget. I tillegg tegnet han seg på scoringslisten, noe han også gjorde for reservelaget. Er han endelig på gang?

Evra herjet hele kampen og er så og si verdens beste venstreback. Fletcher var stor når han fikk komme inn sentralt i banen.

I tillegg virker det som om Rooney virkelig begynner å finne seg til rette. Seks mål på seks kamper er ikke å kimse av.

Var det noen som før sesongen spurte hvor målene skulle komme i fra?