UnitedNorge – En Manchester United-blogg

UnitedNorge gjør en liten oppsummering av tiåret som har gått. Et tiår med både opp- og nedturer. Et fantastisk tiår hvor vi har sett en av tidenes beste spillere i den røde trøya, et tiår hvor vi har tangert Liverpools troferekord, og et tiår hvor vi henta CL-bøtta i nok en dramatisk finale. Men det er også et tiår hvor pengene for alvor har inntatt fotballen. United gikk fra å være verdens rikeste klubb til å bli klubben med størst gjeld i hele verden. Naboen city gikk fra å være ingenting til å bli verdens rikeste klubb.

Da vi gikk inn i 2000 stod vi med 12 ligagull. Seks bak Liverpool. Vi hadde akkurat tatt The Treble. Fem ligagull tok vi i tiåret før. Man gikk inn i det nye tiåret med håp om å spise seg ytterlige innpå Liverpool – og kanskje, bare kanskje tangere den engelske rekorden. Champions League-suksessen ga utvilsomt mersmak, og ei turnering United-fansen og Sir Alex var enige om at Uniteds europarekord måtte forbedres.

Sir Alex annonserer sin avgang – og ombestemmer seg

Dette tiåret startet glitrende. To strake ligaull etterfulgte den uforglemmelige Treble-sesongen. At United ikke vant Champions League på nytt de første årene ble sett på som en skuffelse. I 2001-02 innkalte Sir Alex Ferguson til pressekonferanse, og annonserte at han ga seg etter sesongslutt. Helst skulle den skje etter Champions League-finalen i Glasgow. Prestasjonene på banen dalte. «Every single one of us loves» Cathty Ferguson overtalte etter sigende Sir Alex til å ombestemme seg. Sir Alex fant ut at han ikke kunne gi seg likevel. Helsen var god og vinnerviljen var der. Det ga ingen mening å gi seg.

Takk og pris.

Arsenal gikk hen å tok gullet i sesongen 2001-02. Sesongen etter startet værre. Ved juletider var United åtte poeng bak. Gjennom hele 90-tallet og begynnelsen var det Arsenal som var hovedrivalen. Vi husker hvordan Keano skremte vettet at Viera, hvor han deretter pisset på Arsenal-kapteinen på banen. Vi husker pizzagate med en ekkel Fabregas som kastet pizza på historiens største manager. Vi husker hvordan den ufyselige klovnen Keown og resten av Arsenal-apekattene herjet med van Nistelrooy etter at han satt straffen på overtid i tverrliggeren.

Vi husker også hvordan vi i 2002-03 med et nødskrik vant tilbake ligagullet. Premier League trofeet vi ser på som vårt.

Tre fattige sesonger

Deretter kom noen år uten Premier League-bøtta. Arsenals «The Invincibles» gikk gjennom hele 2003-04 uten tap og tok hjem ligatittelen. Rio Ferdinand ble utestengt i åtte måneder fordi han misset en dopingtest. 2003 var også året der ting skulle virkelig endre seg. Roman Abramovich kjøpte en historieløs klubb, og hentet inn verdensstjerner. Chelsea seilet opp som laget «å slå».

Ei stund var vi ikke det mest forhatte laget i England. Det føltes rart å ikke ha absolutt alle mot seg. Heldigvis skulle det normalisere seg.

Vi er vante til å være vi mot alle. Det føles godt.

Først skulle vi imidlertid hate klubben litt selv. Etter å lenge ha kjempet mot oppkjøp, kjøpte Glazer klubben i 2005. Med ett var vi nedlesset i gjeld. Enkelte United-fans kastet seg av den kommersielle bølgen, og startet FC United. «Glazer in a coma, I hope, I hope, it’s serious».

United-fansen var i harnisk, terroriserte banker og samarbeidspartnere. Til ingen nytte. Når vi ser tilbake i ettertid så var oppkjøp uunngåelig. Om det var BSkyB, McMagnier og McManus eller Glazer.

Solskjær forsikret seg legendestatus da han som eneste spiller gikk ut å sa han var i mot amerikanerne. Navnet til tidenes største norske idrettspersonlighet runger fortsatt over Old Trafford.

«Eksperter», fans og andre fotballinteresserte lurte på hvordan vi i alle dager skulle greie å konkurrere med Chelsea? Russerne fikk to strake år på toppen. Chelsea med sine milliarder ble med ett det store i engelsk fotball. United som eneren i engelsk fotball så ut til å måtte underkaste seg den nye pengemakta i Premier League.

«Ekspertene» mente Sir Alex måtte gå. Han var gammel og senil. Uniteds dominans var ferdig. Nå måtte det nye krefter inn. Class of ’93 måtte pensjoneres. De var ferdige. Dette var Chelseas epoke. De nye gigantene i engelsk fotball.

Mellomsesongene var problematiske, og en ung Darren Fletcher, John O’Shea, Alan Smith og Ryan Giggs fylte tidvis rollene sentralt i banen. Scholes fikk en mystisk øyesykdom. Roy Keane langet ut mot spillerne. Det trengtes en oppvask; «alle» mente at Uniteds tid på toppen var over.

Liverpool-supporterne pustet lettet ut – for en stakket stund.

Sir Alex bygger sitt tredje mesterlag

Selv om United hadde dominert stod klubben overfor et generasjonsskifte. Beckham gikk til Real Madrid. United ble for statiske med van Nistelrooy. Stam forsvant fordi Sir Alex trodde han var over the top. Vår store kaptein Keano forsvant ut dørene på Old Trafford. Sir Alex Ferguson måtte bygge opp laget, han måtte gi Manchester United en ny edge.

Dette hadde han gjort før. I St. Mirren, i Aberdeen, så med United-laget som tok tittelen i 92/93, og fornyet mannskapet kontinuerlig fram til nå. To mesterlag på 10 år.

På kontoret på Old Trafford skisserte Sir Alex sitt neste mesterlag. Carlos Queiroz var hentet tilbake til Manchester som assistent. En assistent med en ny innfallsvinkel, en mer kontinental stil, med nye metoder.

Sir Alex brukte de tre mellomsesongene godt, og spesielt seks kjøp var eksepsjonelt gode; Van der Sar, Vidic, Evra, Carrick, Ronaldo og Wayne Rooney.

Foran 2006-07-sesongen hentet United kun inn Michael Carrick.  Ingen trodde før sesongen United skulle vippe Chelsea ned fra tronen. Hvor feil skulle de ta? Etter sesongen stod United igjen som seriemestere. Det må nevnes at United alltid har vunnet ligaen med Michael Carrick i troppen.

2007-08 så Nani, Anderson, Hargreaves og Tevez komme til Old Trafford. Det ble en sesong etterfulgt av fullstendig festfotball. Wayne Rooney var hjertet. Ronaldo var de tekniske detaljene og målene. Van der Sar, Brown, Rio, Vidic og Evra dannet en bakre femmer som nærmest var ugjennomtrengelige. Giggs og Scholes fikk en ny vår.

I 2007-08 var Manchester United soleklart verdens ubestridt beste fotballag.

United overkjørte alt og alle. Verket ble kronet da vi endelig tok hjem CL-bøtta i 2007-08.  I kampen hvor Ryan Giggs tangerte Sir Bobby Charltons antall kamper for United. Mens Peter «True Red» Kenyon stolt ledet laget og tok på seg tapermedaljen i Moskva, ledet legenden og ridderen Sir Bobby Charlton laget opp til trofeet – og han nektet å ta på seg vinnermedaljen.

Det var ikke hans øyeblikk.

To handlinger som symboliserer forskjellen på Manchester United og Chelsea.

18

En sommer ble preget av en Ronaldo som ville vekk. Han brukte halvannen sesong på å få igjennom drømmeovergangen sin. Tiårets United-spiller. Det var et takk og farvel med Ronaldo.

Hans siste sesong i klubben ble imidlertid veldig spesiell.

I fjor jul kunne vi kalle oss Champions of England, Champions of Europe, Champions of the World! Stort mer kunne man ikke be om.

Annet enn ligagullet. Tangere Liverpool. «Ekspertene» trodde som vanlig på Chelsea.

Fra å spille drømmefotball ble United gradvis mer statiske. En solid forsvarsrekke med Rio, Vidic, Van der Sar og John O’Shea som de virkelig store førte til defensive rekorder, og til slutt ligagull. Endelig tangerte vi Liverpool som mestvinnende klubb i England.

Knocked right off their fucking perch.

…og så det fjerde

Til alt overmål ble 2000-10 bedre enn 1990-2000. Seks ligagull kontra fem. I tillegg ble det en Champions League-triumf (2008), én FA Cup (2004), et klubb-VM (2008), to ligacup (2006, 2009) og tre Community Shields (2003, 2007 og 2008). Det har vært en fantastisk tid å være United-supporter. United har beseiret Arsenals «fantastiske» fotball, og pengemaskineriet til Chelsea.

Uten tvil er United den største klubben i England.

Tiden framover byr på mange utfordringer. Det kan se ut til at troppen trenger en liten overhaling. Heldigvis legger ikke Sir Alex tegn til å legge inn årene riktig enda. Han skal bygge sitt fjerde mesterlag.

Når Sir Alexander Chapman Ferguson gir seg vil han være tidenes største manager noensinne.

Det neste tiåret vil nok dessverre preges av at nettopp det – at Sir Alex gir seg. I tillegg til at Giggs, Scholes, Neville, Van der Sar med flere legger opp – og hvorvidt United klarer å overleve gjelden til Glazer. Liverpool kommer det neste tiåret også til å få en ny vår – eller ta en Leeds. Forhåpentligvis det siste (tegneserieklubben city kan vel kanskje også nevnes i en parantes, en klubb som skrur av lyset på stadion og lyser opp en blå måne for å skape litt stemning – også kalt patetisk).

Wayne Rooney er det bankende hjertet i klubben Manchester United Football Club, og kanskje vil Wayne i 2010-2020 sementere seg som en viktig del av Uniteds mektige historie på linje med andre legender. Forhåpentligvis vil også navn som Macheda, Welbeck og Ravel Morrison være med i en ny periode med suksess.

Jeg har ikke tvil i min sjel når jeg sier at vi kommer til å gå forbi Liverpool i antall ligagull det neste tiåret.

Det kan allerede skje i mai.

Tiårets lag

Åpen for diskusjon

Van der Sar

Neville – Rio – Vidic – Evra

Ronaldo – Scholes – Keane – Giggs

van Nistelrooy – Rooney