United er tilbake: Top of the League!
Rundt juletider og inn i begynnelsen av januar United gikk gjennom en tung periode. På den økonomiske siden kom obligasjonsprospektet som var forferdelig lesning. Sportslig sett var det ikke bedre. 3-0-tap mot Fulham. Tap mot Leeds. Tap mot Villa. Uavgjort mot Birmingham. Nani, Ando, Fletcher, Carrick, Scholes og Giggs var ikke up for it. Berbatov – på tross av fine touch – fant seg ikke til rette. Gibson og Obertan viste kun sporadiske tegn. Ljajic kom ikke likevel. Alt vi skulle hente inn i januar var Mame Biram Diouf, og det vi trengte aller mest – en klasseving på venstresiden – var det ikke snakk om. Pessimismen spredte seg.
Både sportslig og økonomisk så det mørkt ut. De dårlige prestasjonene på banen så bare enda mer mørkt ut når Sir Alex satt kneblet med hendene på ryggen i forhold til å hente inn nye spillere.
Før sesongen hevdet UnitedNorge at vi kom til å kjempe om ligagullet. Nani, Anderson og Berbatov var alle spådd en lysende sesong. Kritikerne mente laget hadde for mye daukjøtt og for mange ikke holdt United-nivå.
Etter den dårlige perioden så selv undertegnede svart på Champions League, selv om vi i aller høyeste grad fortsatt var med i kampen om ligatittel nummer fire på rad.
Om man er ærlig så ikke United ut som et lag som kunne hevde seg mot de aller beste i Europa. Skulle kritikerne få rett?
Spillerne havnet på “treningssamling” i Qatar. Den virkelige grunnen var å vise fram United for investorer for å hente inn kjøpere til obligasjonene. Men det kan virke som om samlingen hadde en samlende effekt (pun intended); litt male bonding (pun intended igjen) og Evra ga noen oppmuntrende intervju. Etter en dårlig periode hadde laget fått tilbring tid i lag, på reise, mens de hviler, kanskje over en øl eller tre. Snakket om hvor historiske laget kunne bli dersom man vant den fjerde på rad, og at på tross av en dårlig sesongstart så hadde man fortsatt muligheten.
Etter det begynnte spillerne virkelig å heve seg. Anført av troppfører Wayne Rooney. Nani kom tilbake i varmen, og gjorde ting enkelt – venstrevingen vi manglet. Van der Sar returerte fra langt skadeavbrekk. Fletcher begynnte å herje. Rio og Vidic begynnte også så smått å nærme seg retur.
Den første åpenbaringen kom hjemme mot Burnley. Rooney, Berbatov og Diouf putta. Nani var tilbake i varmen. Det var en kamp hvor vi sleit lenge, men det løsnet de siste 25 minuttene.
Da Diouf satte spikern i kista på overtid mot Stretford End kom vendepunktet.
city på city of Manchester stadium; en kamp United dominerte, og city fikk to mål av dommeren. Med returkampen igjen så var det fortsatt game on. Hull 4-0. Alle signert Rooney. Før ligacupsemifinalen var det masse bråk rundt Tevez og Neville. En sinnsykt spennende kamp hvor vi var trygge defensivt og kjempet oss til 3-1 og avansement til finalen.
Vi strålte den velkjente Manchester United-vinnermentaliteten.
De bitre blå, anført av Tevez, gikk slukøret av banen. 34 years, fuck off. Deretter Arsenal fullstendig ydmyket på Emirates med feiende flott angrepsfotball med tempo, presisjon og mål – og ikke minst en Nani som briljerte på høyrekanten. Nye Nani var det noen som kalte han.
Etter mange kamper med gode resultater og hard kjemping, etterfulgt av ydmykelsen av The Gunners i sin egen lekegrind slo det meg; vi er fortsatt virkelig gode.
Vi fungerer bra i 4-5-1. Over 2x oppgjør mot city og borte mot Arsenal.
Manchester United er fortsatt en av de største favorittene til å dra i land Champions League-trofeet.
United er alltid god på vårparten. 2010 er intet unntak, selv om vi fant toppformen noe seinere enn normalt. Med svake resultater på Chelsea så har de ikke fått noe forsprang. I dag fikk bunnlaget Pompey unngjelde. Så til de grader. Nani og Valencia på hver sin kant. Carrick og Fletcher sentralt. Rooney og Berba på topp. Bakerst en sikker Van der Sar.
Med tre poeng til Arsenal i morgen blir ligainnspurten et three horse race. Uavgjort hadde kanskje vært det beste. Det blir en spennende sesonginnspurt, men i alle fall til i morgen, ut 52 års markeringen av München-ulykken.
Vi er tilbake. United er Top of the League!
Loading ...
Bra innlegg Haakon.
Quatar-turen og Van der Sar sin retur har gitt United nytt liv. Rundt jule- og nyttårstider så det stygt ut, og de fleste spillerne skulle hatt juling etter hver kamp.
Med mentaliteten vi viser i dag, og har vist den siste tiden, er vi det beste laget i verden. Når det blir kjempet for hver ball overalt på banen, får vi det nødvendige rommet til å også kunne spille nydelig fotball. Vi har spillere med den nødvendige teknikken til den nydelige, attraktive fotballen, samt slitere som løper og takler i stykker ethvert fotballag.
Det går mot en herlig vår!
Ingen tvil, ManUtd er på rett vei, selv om det ikke fløt like godt idag som mot Arsenal. Nani virker å ha stabilisert seg på et høyt nivå selv om kampen idag viste at han trives bedre på høyresiden. Berbatov har enkelte strålende touch, men helhetlig må det mye mer til dersom han skal bidra til å heve laget mot de store. MU scorer tre etter pause, men alt er likevel ikke bare fryd og gammen. MBDiouf scoret ikke idag, men jeg synes man kan se at gutten har mye i seg. Det kan bli 2-3 spennende måneder framover.
Åpenbart er Nani mye bedre på høyre. På venstre må han bruke noen touch, men det handler vel om at han må få litt selvtillit på venstresida. Kan være greit at han skjærer innover med Evra som kommer på noen susende overlapper. Nani har et sykt tilslag og må få lov til å prøve å feile litt – skuddet han sendte utenfor i dag var knallhardt. Samtidig må vi tåle at han dribler seg fast. Men han viser at han har overblikket og vet når han skal slippe ballen. Det liker jeg.
Defensivt var vi svak i dag. De kommer til noen altfor store sjanser. Det blir bedre med Rio/Vidic tilbake, men borte mot Milan kan det bare bli en av dem. Begge kan være rusten etter å ha vært ute lenge….
Det kan ikke bli 2-3 spennende måneder…. Det BLIR 2-3 spennende måneder!
Syntes Fletcher kommer på mange positive “Scholes-løp” inn i boksen.
For øvrig – etter 25 kamper i fjor hadde vi scoret 44 mål.
Etter 25 kamper i år har vi scoret 61.
Ronaldo who?
Etter 25 kamper i 2006-07 hadde vi scoret 57 mål..
Rart hvor fort dommedagsprofetiene har stilnet. Ja, det er riktig at ManUtd har scoret flere mål enn på samme tid i fjor. Det som imidlertid er morsomt å legge merke til er at MU har scoret så mange mot de absolutte bunnlag. Fire dobbeloppgjør mot disse har endt 30-2 i MU’s favør, Wigan 10-0, Portsmouth 9-1, Wolves 4-0 og Hull 7-1. I tillegg har de slått West-Ham 4-0 i én kamp. Vi har i tillegg slått Arsenal 5-2 over 2 kamper og MCity 4-3 i én kamp. M.a.o. 43 mål i disse 12 kampene alene, et snitt på 3,5 mål pr. kamp.
Samtidig har vi 8 tap denne sesongen, 5 kamper i ligaen mot Burnley, Liverpool, Chelsea, Aston Villa og Fulham og vi har 3 cuptap mot Besiktas, Leeds og MCity. Dette viser jo at alt ikke har vært helt vel, selv om vi i noen kamper har scoret mange mål.
MU fremstår pt som mye mer solid enn tidligere i sesongen, men jeg tror nok at MU trenger en skikkelig opprenskning og fornyelse til sommeren. Og mye av æren for MU har hevet seg mange hakk de siste 4-5 kampen er denne nye spilleren SAF har latt slippe til i det siste, Nani, var det dét han het?
For min del handler formstigningen hovedsaklig om to ting,
For det første. Vi har fått tilbake forsvarsspillere, som igjen fører til at vi kan spille med Fletcher og Carrick sentralt på midtbanen. Fletcher spiller nok en gang en glimrende kamp. Han er tilbake som en av våre beste spillere, der han var før skadeproblemene startet.
For det andre. Nani tilfører laget mye i den formen han er nå. Jeg er helt enig med Kjell og Haakon, han er ikke like effektiv på venstrekanten som på høyre, men han spiller nok en god kamp. Den femte på rad. I tillegg er Rooney mye bedre spillemessig enn vi har sett han på lenge.
Det er godt å vite at vi omsider har kommet i gang, nå når det virkelig gjelder. Kampen i morgen blir spennende, den kan fortelle en del om hva vi står ovenfor i innspurten.
Vil legge til et par ting til Nani, Rooney og Fletcher/Carrick;
Van der Sar skal ha all skryt i verden for å tilføre sårt tiltrengt rutine og ro bakerst. Fletcher og Carrick måtte bare spille 2-3(-4?) kamper bak. Såklart en viktig faktor men det var ikke bare i de kampene vi var dårlig.
Scholes har vært veldig god i en midtbanefemmer. Noe som også er noe av grunnen til at jeg er positiv til CL; 4-5-1 med Rooney på topp fungerer. Fordi Rooney er god, og fordi midtbanen forstår sin rolle. Fletcher spiller i Cantona-rollen.
Vi har fått troa. Vi hamrer inn mål. Slo city. Rundspilte Arsenal i cupfinalen dems. Vi er på en stigende formkurve.
Med Fletcher i Cantona-rollen regner jeg med at du mener som en slags offensiv playmaker i en hengende spiss-rolle?
Isåfall er det ikke slik jeg synes Fletcher anvendes best. Liker han mer som en all-rounder på sentral midtbane. Giggs og Berbatov mener jeg må fylle den rollen vi lyktes så bra med i Cantona-epoken. Eventuelt Carrick eller Anderson.
Forøvrig savner jeg troverdige oppdateringer angående situasjonen til Anderson…
Cantona-rollen, Cantona-epoken. For noe vrøvl. Komplett tøv. Hva i all verden har et fortidsklenodium med dagens spill å gjøre?
For øvrig spiller Valencia som Jairzinho på Brasil’s gullag som vant vm i 1970. Owen har en slags Dennis Law rolle, men lykkes ikke helt. Rooney har noe god Eusebio over seg, Evra har driv fremover som RM’s Carlos, mens VdSaar regjerer som Gordon Banks. Det eneste som mangler nå er at Bobby Charlton gjør come-back så er laget komplett.
Mange fotballspillere har egne roller. Cantona definerte en hengende spiss-rolle i Man Utd for vår generasjon, den er ofte blitt omtalt som Cantona-rollen i ettertid.
Dvs en tilbaketrukken spiss, som fordeler baller høyt på motstanderens banehalvdel, og åpner etablert forsvar med kreativitet. Hehe.
Man Utd supportere omtaler dette ofte som Cantona-rollen når andre spillere har tilsvarende oppgaver. Slik er det bare.
VdS er selvsagt viktig da har er en av verdens beste og mest rutinerte keepere, men til og med han skulle nok slitt med å organisere det rufsete forsvaret vi måtte stille med en tid.
Det viktigste poenget mitt var uansett ikke forsvarets defensive innsats i den perioden, men å få tilbake de beste spillerne på midtbanen. Vi slapp ikke inn så fryktelig mange mål selv om vi hadde 7-8 skader i forsvarsrekka, foruten Fulham kampen. Men det offensive spillet var tidvis totalt fraværende, siden midtbanen ble svekket i så stor grad. De fleste av tapene har tross alt vært 1-0.
Det er selvsagt også flere spillere enn Nani og Rooney som blomstrer når laget spiller bra, men det er vel de to spillerne som har utmerket seg i størst grad sammen med Fletch de siste kampene.
Er vel rimelig uenig med at Fletch spiller i noen Cantona rolle, all den tid han dekker enorme områder hver eneste kamp og har så mange ballvinninger. Men at han har blitt en bedre box-to-box spiller som oftere kommer i gode offensive posisjoner er det vel ingen tvil om.
Er også enig i at Fletcher ikke er noen kandidat for det vi omtaler som Cantona-rollen. Forstår ikke helt hva Haakon mente med dette.
Den her likte jeg. AVJ trekker jo til stadighet frem gamle klenodier. På tide at han oppdaterer samlingen.
Når det gjelder antall mål så er det jo verd å merke seg at vi har scoret 100 mål mot drittlag. I tillegg har jo både chelsea og arsenal scoret like mange mål, slik at man kan ikke bare sammenligne bakover i tid, man må også sammenligne med rivalene.
Hvorfor tar dere ikke like gjerne et husflids-kurs i rosemaling?
Det er et godt poeng at vi har scoret veldig mye mot bunnlagene, det gjelder også for Rooney.
Men det er ingen tvil om at de fleste av de kampene vi slet med å score var i en periode vi hadde nesten hele forsvarsrekka ute med skade. Når Carrick og Fletcher måtte ned i forsvaret begrenset det den offensive kraften vi ellers har i laget. Det er vel heller ikke tilfeldig at Rooney var svakere spillemessig i denne perioden.
Nå scoret vi 3 mål borte mot Arsenal og har igjen Chelsea og Liverpool hjemme. Det jevner seg nok ut over en hel sesong.