UnitedNorge – En Manchester United-blogg

Endelig skal den europeiske toppfotballen sparkes i gang igjen. Om ei kort FA Cup-helg så er Champions League tilbake – og det er nå den virkelig begynner. AC Milan i åttendelsfinalen i Champions League kommer til å bli en gysare; de engelske gigantene mot en halvslagen italiensk, gammel kjempe.

Champions League er en turnering United har dominert de tre foregående sesonger med semifinale og to finaler. Etter at vi de siste kampene har funnet formen og et nytt toppnivå så er vi fullt kapable til å ta hjem vår fjerde Champions League-tittel. Først må AC Milan, anført av David Beckham, overvinnes – sist vi ikke nådde en finale var det nettopp AC Milan som slo oss ut.

Historisk sett så har Milan et særdeles godt tak på oss; på fire møter i europacupen så har vi har aldri slått AC Milan over to kamper.

The Busby Babes var i 1957-58 klare til å for første gang vinne europacupen, en tittel Sir Matt satte umåtelig høyt. Etter at Røde Stjerne var beseiret i kvartfinalen, skulle egentlig ingen kunne stoppe oss. I semifinalen møtte vi AC Milan. Først hjemme, bare tre måneder etter den sjebnesvangre ulykken. United sloss i land en 2-1 seier. På bortebane var det værre – 4-0-tap.

I 1969 slo de oss i europacupens semifinale, 2-1 sammenlagt. 2-0 i Milano ble avgjørende, hvor John Fitzpatrick ble utvist. I returkampen på Old Trafford holdt Milan United til 0-0 til det 77. minutt da Sir Bobby Charlton banket inn en redusering. Minutter senere puttet Denis Law det som burde vært utligningen – men det ble annulert. For å sitere The King of Stretford End i hans egne ord; “[it was] perhaps two feet over the line”.

Det tok 36 år før vi igjen møtte Milan. 2005. Pirlo og Gattuso dominerte kampen, og en keepertabbe av Roy Carroll ga Milan en 1-0-ledelse. United klarte ikke å svare i Milan, og gikk på et nytt 1-0 tap.

United var i generasjonsskifte, og Sir Alex jobbet med å få fram det neste neste storlaget i Europa.

I 2007 møtte AC Milan et tent United på full fart tilbake til toppen “of the European summit”. Semfinale i Champions League. En thriller av en hjemmekamp hvor vi i andre omgang lenge jaget Milans 2-1-ledelse. Vi dominerte fullstendig, og det var Scholes som ga den forløsende, følsomme pasningen som førte til utligningen, etterfulgt av et nytt øyeblikks magi av Wayne Rooney som sendte United i en 3-2-ledelse før returoppgjøret.

I Milano ble det altfor tøft – vi ble rundtspilt og tapte 3-0. Ikke noe Champions League-finale på oss det året heller — men lærdommen skulle vise seg å være uvurderlig. Dessuten slo jo Milan Liverpool i finalen, og det må jo telle for noe.

Siden sist vi møttes har vi altså vært i to Champions League-finaler. AC Milan har vært ute av det gode selskap, men har sakte men sikkert startet gjenreisningen av den en gang stolte fotballklubben.

I 2010 møtes vi altså igjen – og tidspunktet kunne ikke vært bedre.

AC Milan har etter 20 kamper på rad uten tap i høstsesongen ramlet i et dårlig spor; de fire siste kampene så har de tatt kun to poeng. Den elendige perioden ble startet med 2-0-tapet for Milan, og har fortsatt med tap mot Udinese og uavgjort mot Livorno og Bologna.

United har vært motsatt – etter en høst med skadeproblemer så det monner, så har Untied de siste kampene, kanskje med unntak av Villa-kampen som ble spilt en time med 10 mann, imponert stort. Arsenal ble feid av banen, mens city slukøret måtte reise tilbake til Stockport og innse at de beste fortsatt er best. Uansett hvor mange Tevez og Adebayor de har hentet, eller hvor mange milliarder de har brukt på middelhavsfarere.

Men disse europeiske storkampene lever alltid sitt eget liv.

Manchester United og Sir Alex Ferguson må gå ut å gjøre noe Manchester United aldri har gjort før; slå AC Milan over to kamper. Sir Matt tapte to. Sir Alex har tapt to.

Sir Alex Ferguson får nå en tredje mulighet Sir Matt aldri fikk; er ikke alle gode ting tre?

Haakon Kamp, Video AC Milan, champions league