UnitedNorge – En Manchester United-blogg

Det har vært en hektisk uke. Først med bygdetullinger i London, deretter med å komme seg i hus. Nå kommer likevel rapporten fra ligacupfinalen, om enn noe forsinket. Det er ingen tvil om at havet av grønne og gule skjerf må ha gitt sterke signaler til Glazerne som overvar kampen.

Fredags formiddag ankom undertegnede til Manchester. Allerede tilstede var en Spurs og en United-fan, og vi innkvarterte oss på et hotell i London. Mens de dro for å sikle på Lady Gaga, samtidig som de måtte vurdere om hun hadde penis eller ikke, ble undertegnede ligge på hotellrommet med noen pils og se skiskytterstafetten. Det endte godt.

To bønder på tur brukte to-tre timer på å komme seg fra Gatwick til Paddington. Tubekartet var i følge dem ikke akkurat lettlest.

Lørdagen var det opp på London Bridge market, hvor en i reisefølget var lokalkjent etter et år i London. På en pub så vi city imponere mot Chelsea under førsteomgang til en formiddagspint, før det bar rett til The Den for å se Millwall. Under tribunen så vi slutten på Chelsea-kampen – og hjemmefansen var i likhet med oss storfornøyd med at city tok en trepoenger.

To i reisefølget var på Stamford hvor de sammen med Chelsea-fansen fikk seg en på trynet – Spurs-fansen håpet jo på Chelsea-seier mtp. kampen om 4. plassen.

Dagen etter var den store kampdagen. Ligacupfinale på Wembley. På formiddagen dro jeg og den andre United-fanen med toget til Wembley. Vi var tidlig ute og fikk billettene. Sjelden kost å ha kampbilletten i boks flere timer før kamp!

Deretter bar det rett til The Torch, hvor stemningen kjapt tok seg opp. In your Liverpool slums (med tramp-tramp-tramp), We want Glazers answer we want Glazers out, i tillegg til en rekke andre slegere gikk jevnt å trutt.

Det var masse gule og grønne skjerf – og der stod jeg med fargene til Vardø I.L. Et gammelt skjerf fra sikkert en gang på 80-tallet som endelig kunne benyttes igjen.

Kompisen min gikk i baren for å hente to pils – og kom tilbake med to Strongbow. Her snakker vi epic failure. Det fikk han selvsagt høre. På The Torch traff vi også Eirik, hvor det ble flere pre-match pints.

Det kulminerte i en «lets go fuckin’ mental» hvor vi alle hoppet opp og ned, skjøyv hverandre og kastet øl rundt i hele lokalet. Det dryppet øl fra taket. Så kom copperne og kastet oss ut – mens resten av pubben buet. Ikke var det så nøye heller – tiden var inne for å dra til Wembley.

På vei bort til Wembley skulle gutta ha seg Green and Gold-skjerf, og med ett var vi separert. Billetten min var på langsiden, tier to. Selv om oversikten var upåklagelig så var stemningen var lunken , folk satt og deltok ikke i sangene. «Sit down lad» ropte en gammelpeis bak.

«Believe» var nok en gang pre-match TIFOen fra Stretford End Flags.

Det var på langt nær passende for anledningen.

Før kampen og i første omgang var det Villa-fansen som var unison. De hørtes godt. I pausen bar det bort i svingen, stod i midtgangen resten av kampen. Der kokte det, og de gule og grønne skjerfene flagret. United hadde stålkontroll, selv om Villa kom farlig frampå mot slutten. Det gikk uten problemer, og jubelen brøt løs i det fløyta gikk.

Deretter triumferte gutta på matta med det lille trofeet. United-svingen var ikke i ekstase – dette var bare forretten.

Onsdag kom jeg til Manchester, og prøvde meg på en tur for å se FC United. Det gikk heller dårlig — kom på metrolinkstasjonen 10 minutter etter kampstart, og fant ikke noen taxi. Spurte etter veien, men det var enklere sagt enn gjort ettersom stadion ligger i utkanten av Bury. Var fornøyd med at jeg fant tilbake til metrolinken.

Nå er undertegnede innkvarert sammen med tre andre i Chorlton, 20 minutter med buss utfor sentrum på et 4-5 kvm stort rom. Ekte engelsk arbeiderklasse (hehe). Alt man trenger er likevel i umiddelbar nærhet – det inkluderer bibliotek, pub, nærbutikk, svømmebasseng og treningssenter.

I tillegg til Old Trafford så klart.

Til helgen bærer det til Wolverhampton for å se United ta en ny trepoenger. Kampen om ligagullet er tilspisset, og United er så og si i pole position.

LUHG!