UnitedNorge – En Manchester United-blogg

Det har tatt to dager å komme seg etter utladningen Liverpool-kampen var. En kamp som var ekstremt viktig og vinne – og gutta innfridde. De tre tidligere tapene mot Liverpool hadde kommet uten Fletcher og med en usikker Vidic. Fletcher var overalt. Vidic var en bauta. Park måltyven. Trepoenger. Top of the league!

Det har vært noen fantatiske dager på Old Trafford. Utklassingen av Milan. Utklassingen av Fulham. Så fikk vi endelig snudd den elendige trenden mot Liverpool. Fantastisk. Helt nydelig.

Pre-match pilsen ble tatt på Trafford Bar. Bishops Blaize hadde en syk kø fra tidlig på morgenen. Ikke at Trafford var noe dårligere. Stemningen innendørs var elektrisk, og hele huset ristet. Været var fantastisk. I sola var det sikkert 20 grader.

Magefølelsen var god. Vi var inne i en stim. Liverpool kom uten kniven på strupen etter to greie resultat i midtuka.

Stretford End kokte. Stemningen var elektrisk. Men vi skulle få oss en rett i trynet. Torres – hvem andre – headet umarkert inn ballen etter en smart bevegelse inne i feltet. Carrick, Neville og Rio stod som saltstøtter og så på. En i trynet.

Det skulle likevel ikke ta lang tid før vi kom tilbake. Valencia ble felt av Mascherano. Torres sparket sund straffemerket. Rooney bomma. Jeg var sikker på at han skulle bomme. Så satte han returen – Stretford End eksploderte. Straffen var av den billige sorten, høyst diskutabel. Noen må jo også gå i vår favør.

Fernando Torres viste seg fram som ei sutrekjerring. Han ankom Premier League med fine holdninger og uten den søreuropeiske gestikuleringen som kjennetegner slike. I Liverpool er det vel ikke akkurat vanskelig å bli desillusjonert, og spanjolen er tydlig frustrert over tilværelsen.

Park var god sentralt i banen bak Rooney. Fine løp og kom seg i gode posisjoner. Avlsutningene hans mangler fortsatt litt – men det var priceless å se asiaten stupheade inn vinnermålet. Han kriget seg inn og kastet hodet først inn mot både ball og knotter.

Stevie Me var, som han har vært hele sesongen, en skygge av seg selv. Da hele Old Trafford stemte i «Steve Gerrard, Gerrard, he kisses the badge on his chest, and puts in a transfer request, Steve Gerrard Gerrard» reiste hårene seg. Old Trafford var i storslag. Det var bedre stemning enn da AC Milan ble beseiret 4-0.

Samtidig satt Liverpool-fansen stille fra kampen ble sparket i gang. Det ble knapt nok hørt en eneste sang fra Verdens Beste Fans (TM).

Etter kampen ble det post-match pils på Bishops Blaize – hvor vi så Diouf utligne 1-1 mot Chelsea. Et resultat som betød at vi er klar av Chelsea på toppen av tabellen også om man regner inn hengekampen.

For en helg. Full steam ahead. Denne sesongen kan bli historisk. Top of the league!