UnitedNorge – En Manchester United-blogg

De siste fjorten dagene i Manchester har vært en rent smertehelvete sportslig sett. Ute av Champions League, langt på etterskudd i Premier League. Sesongen er mer eller mindre over, og vi har enda én måned igjen. Det eneste som kan redde sesongen er om Chelsea går på en sinnsyk kjempesmell, noe som er tvilsomt at skjer – selv om man selvsagt håper i det lengste.

For å forbli positiv – uavgjort mot Bolton i morgen for cockneyene så er det game on.

Men for å være realistisk – Bolton (h) har ikke scoret på tre kamper. Spurs (b) røyk mot Pompey! Stoke (h) ligger midt i suppa på midten av tabellen. Liverpool (b) er forferdelig for tiden, og Champions League er en fjern drøm – det eneste som kan gjøre scouserne gira er dersom Everton ligger an til å ta dem igjen og dermed også miste Europa League (ti hi). Vinner Everton hengekampen er de bare tre poeng bak. Til slutt er det Wigan (h) som etter all sannsynlighet har kjempet seg til fornyet kontrakt i Premier League.

Dersom man går 14 dager tilbake så var alt annerledes. United hadde imponert. Veien til Champions League-finalen var tilsynelatende kort. Vi stod ovenfor en uke som ville definere sesongen vår. Poeng hjemme mot Chelsea ville føre oss i pole position til ligagullet.

Bayern Munich – a trip down memory lane

Det hele begynnte i Munchen. Jeg, Jørgen og UFE tok turen nedover. Stemningen var upåklagelig. Billetter var ingen problem å skaffe. På toget fra flyplassen delte jeg og Jørgen en flaske whiskey. Første euroaway (bortsett fra CL-finalen som undertegnede ikke kom inn på), vi skulle bare hente hjem et greit resultat — før flybillettene til Madrid skulle bookes.

Første kvelden var det god stemning, nattklubber åpne til 6, sprit servert i melkeglass med så mye sprit at en boks redbull gikk til to drinker. Tyskerne var soleklare på at de ikke lengre var nazier, og skoletysken fikk kjørt seg.

På en irsk pub i sentrum var det samlet mye United-fans. Allerede mandagskveld var det god stemning og ingen tegn til bråk. Politiet bare observerte. Det ble en tur til Manchester Platz på tirsdagsformiddag hvor det var satt opp en minnestein for flyulykken. Det var en spesielle følelse.

Kampdagen kom og UFE joinet UnitedNorge-gutta på tur. UFE ga en kort ABC i tysk – “hvis du ikke kan det tyske ordet, si det norske med litt schwung”. Så kom servitøren. “Die Rechnung,” utbausnerte UFE. “Skjønner du,” kom det stolt etterpå.

Allianz Arena var en fantastisk arena, tyskere og Mancs gikk ett i ett. Samme inngang, ingen problemer. Kampen startet fantastisk. 1-0 etter kort tid. God stemning blant de tilreisende United-supporterne. Dette så ut til å bli lett. Bang. 1-1. Vi var enige at 1-1 borte var et godt resultat. Bang. 2-1. Bang. Rooney skadet.

Faen.

Chelsea – Seriefinalen

Tilbake til Manchester. Statistikken viser at av alle Premier League-sesonger så har ligaleder etter påskehelga vunnet Premier League. Et eneste unntak; da United ledet serien med ett poeng på Arsenal som hadde to hengekamper. Uavgjort mot Chelsea ville – statistisk sett – holde til ligagull.

Været var fantastisk, alt lå til rette for en fantastisk dag. Tapet mot Bayern var glemt, “regulars” på UnitedNorge, Vegard jr. og André var på plass, også de på Stretford End. Pete Boyle begynner å synge mot undertegnede på Bishops; “Edwin – van der Sar, Edwin Edwin van der Sar”. Det tar heldigvis ikke av, og jeg slipper unna – for denne gangen.

Kampen var viktig – kjærringa skulle reises. Vi skulle vise at vi ikke var noe enmannslag, Berbatov skulle blomstre. Sir Alex velger å starte uten Nani. United er tafatte, Chelsea får ett heldig mål.

Jeg sier til sidemannen at Chelsea har tapt fire av de fem siste ligakamper hvor de har scoret først. Han koster på seg et lite smil, og tar meg i hånda. Dessverre holder det ikke i dag. Drogba får et offside-mål.

Vi får ei utligning, men det er aldri nok. Berbatov kunne sikret seg en solid plass i historiebøkene ved å banke inn en volley, men sleiver. Dessverre. I løpet av kun få dager har vi gitt oss selv et dårlig utgangspunkt i Champions League og gitt vekk ledelsen i Premier League. Berbatov har gjort lite for å motbevise kritikerne – selv om få, om noen, har hevdet at Berbatov klarer seg fint alene på topp. Spesielt med Park som venstreving, en mann uten et eneste kreativt gen i kroppen!

Chelsea-fansen er orginale og synger “USA USA USA”, “You’re all wankers” og “There’s only one England captain”. Stemningen på Stretford End er tildels dårlig, og resten av stadion er også tafatt. Selv om Chelsea-fansen aldri eide noe som helst på Old Trafford.

Sesongens mest definerende uke blir stående igjen med negativt fortegn. Tap i seriefinalen og et vanskelig utgangspunkt for returkampen mot Bayern.

Del 2 kommer.