UnitedNorge – En Manchester United-blogg

Man skal høre mye før øra detter av. Wayne Rooney får slakt etter gårsdagens uttalelse mot den engelske fansen da han kritiserte pipingen på tribunen. Slakt som er rettmessig. På grunn av utbruddet har britisk tabloidpresse hentet noen uttalelser fra en “sportspsykolog“.

“Doktor” Jamie Barker ved University of Staffordshire sa: “Rooney’s behaviour illustrates someone who is questioning his own capabilities. You wonder how far he’s going to go without snapping. The team’s management, coaching staff and captain need to get Rooney to focus on his game and not on his anger and frustration. He needs to channel his frustration and focus on what he can do and those around him need to help him do that.”

Presset som ligger på det engelske landslaget er astronomisk. Forventningene er skrudd i taket for noe Gary Neville med rette karakteriserte som en årgang som ikke hadde noe gyllent over seg. Det har han rett i. Det er for mange middelmådigheter. Likevel forventes det at Jules Rimet er med tilbake på flyet fra Sør-Afrika.

Rooney så tung ut i går, men Capello hevder Wazza er i kanonform, og at problemet ligger mentalt; “Yes, completely fit. In training we have to send him back to the dressing room every time. He stays on the pitch for more time than the other players. He’s perfect. It’s not a problem of this. The problem is in the mind. I know this as a player. I remember what really happens in this moment. When you are in the mind you are OK when you go on the pitch.”

Presset er stort på det engelske landslaget. Ingen tvil om det. Også Capello bukker litt under for presset. Snappet på journalistene som tok bilder på trening. Droppet Rob Green etter en bitteliten tabbe – uten å ha ryggrad for den avgjørelsen han tok da han satt Green som førstekeeper. Etter to kamper må England vinne mot Slovenia for å ta seg videre. Etter at England røyk på hodet og ræva ut av EM-kvalliken for to år siden så hadde nok en hvilkensomhelst England-supporter tatt det.

Det kalles en krise, men det er egentlig langt fra noen krise. Vinn den siste kampen mot Slovenia – fucking Slovenia – så er England videre. Krise, sier engelsk presse. Hallo. Det virker mest som desperate Arsenal, Liverpool og Leeds-fans som håper at England kan gi dem litt sårt tiltrengt fotballglede. Og det blir det press av.

Den som kanskje har mest press er Wayne Rooney som har hatt sin beste sesong for United. En av verdens beste spillere uten tvil, og er forventet til å lede England til VM-gull. Stevie Me, kapteinen i fraværet av Rio, fjernet presset fra seg selv og la alt på Rooney forleden.

“I think he is in a position to do that,” sa Gerrard. “His confidence is sky high. He’s physically in great shape. The stage is set for him to deliver, be England’s main man and shoot us to glory. And he’s aware of that. And the players around him make sure he’s aware of it. The stage is set for Wayne. He is a fantastic age, he is in great shape and he is coming off the back of an unbelievable season, probably his best. I’m just delighted he is English and he is going to be leading us out there and we will be behind him.”

Mot Algerie så hadde Rooney en dårlig kamp. Hele det engelske landslaget hadde en dårlig kamp. Rooney var sint og frustrert, og i stedet for å bli motivert av fansen trykte fansen både Rooney og hans medspillere lengre ned i gjørma. Ikke noe forsøk på å bygge opp selvtillit og trygghet. Drittkasting.

Det var uvant for Rooney. Han er vant til at supporterne skal “support the team”. Det ligger litt i ordet. Visst er vi bortskjemte som United-fans, men i motgang står United-fansen samlet bak laget. Det hører til sjeldenhetene at vi piper på våre egne, Berbatov mot Blackburn var en av dem. Som regel støtter vi spillerne våre. Det får vi igjen for.

Wayne Rooney er ikke vant til å bli pepet av banen. Han er vant til å bli hyllet, selv når det går dårlig. Både han – og laget som helhet. Da Man United ble ydmyket av Liverpool hjemme på Old Trafford med hele 4-1 sang United-fansen: “We love United, we do!”. United-spillerne glemte tapet, spilte for fansen og vant ligaen.

Sportspsykolog Laura Mahady ved Aberdeen University var imidlertid litt mer edruelig.

“I’m afraid there will be more outbursts from Rooney. He seems to be in a pressure cooker. But he cannot afford to react that way because he will have to live with the consequences. In the lead up to a big event sportsmen will rise to the challenge, but sometimes that challenge becomes a threat and there develops a fear of failure which cripples them. Rooney and many of the other players look haunted. There’s nothing positive about their body language. When you come off after a disappointing performance like that, you need to feel inspiration from somewhere and Wayne thought he wasn’t getting that from the fans.”

Det er åpenbart en sannhet i det. Presset er for stort. Inspirasjonen bør komme fra fansen. Pipingen var fullstendig på trynet fra fans som forventer for mye av et for middelmådig lag. Rooney er den eneste som turte å si i fra.

Det eneste rette engelske fans kan gjøre er å lytte.