At pengedopede city og Chelsea er de to høyest plasserte engelske klubbene kommer ikke som noen overraskelse, hhv med nesten 20 % og 15 % mer i lønninger enn United. Likevel er det Barcelona og Real Madrid som troner øverst, Barcelona med nesten 50 % mer enn United i lønn! United og Liverpool ligger relativt tett – ut fra de sportslige prestasjonene skulle man ikke trodd det – mens Arsenal ligger litt bak de to igjen. Økonom Wenger styrer skuta med hard hånd med mange ungdommer så kanskje ikke så overraskende det heller.

Kilde: ESPN

Det første unntaket kom i 1997-98-sesongen da United ledet med tre poeng. Arsenal hadde to hengekamper på United, og vant ligaen til slutt.

Det andre unntaket kom i 2002-03 da Arsenal ledet med to knappe poeng på United, og allerede i neste serierunde stod lagene likt på poeng.

I 2010-11 ledet United ligaen 1. april. Vi leder fortsatt ligaen. Med seks poeng. Og fem kamper igjen.

2008/09: Man Utd - Man Utd
2007/08 Man Utd - Man Utd
2006/07: Man Utd - Man Utd
2005/06: Chelsea - Chelsea
2004/05: Chelsea - Chelsea
2003/04: Arsenal - Arsenal
2002/03: Arsenal - Man Utd
2001/02: Arsenal - Arsenal
2000/01: Man Utd - Man Utd
1999/00: Man Utd - Man Utd
1998/99: Man Utd - Man Utd
1997/98: Man Utd - Arsenal
1996/97: Man Utd - Man Utd
1995/96: Man Utd - Man Utd
1994/95: Blackburn -  Blackburn
1993/94: Man Utd - Man Utd
1992/93: Norwich - Man Utd

Kilde: SkySports

Chelsea er 11 poeng bak og er med i oversikten for kuriositetens skyld. Det må en fullstendig United-kollaps til for at Chelsea skal være i nærheten av å kunne hente hjem gullet, men før dagens uavgjort hadde de et lite halmstrå i og med at United skulle til Emirates og de selv kunne ta skalpen til United hjemme på Old Trafford.

Da måtte de selv ha levert varene, noe de ikke har gjort.

Arsenal har noen tøffe kamper framover. Blackpool har vært gode hjemme, men lufta har gått litt ut av ballongen. Liverpool legger seg helt klart, så det blir walk over for Arsenal. Men Spurs borte blir en knokkelkamp. Det samme gjør Bolton borte – det blir to nøkkelkamper for Arsenal. Med seks poeng der, og stinn av selvtillit foran møte med United på Old Trafford, kan de bli skumle å ha med å gjøre. Spesielt når United skal ut mot Chelsea like etterpå.

Uniteds hjemmekamper mot Fulham, Everton og Blackpool skal være grei skruing. Det er bortekampene og borteformen som vil avgjøre for Uniteds del. Blackburn er et synkende skip i stor krise. Newcastle spiller bare for æra på midten av tabellen, og har solgt storscoreren sin.

Jeg tror det hele kommer til å avgjøres på Emirates 1. mai 2011. Det blir en tøff kamp, men med uavgjort så er mye gjort. Det skal bli vanskelig for Arsenal å ta fra United gullet, men med både FA Cup og Champions Legaue, samt skader defensivt, så kan det bli noen rare resultater.

For rare resultater har vært gjennomgående denne sesongen. Både Everton hjemme og Newcastle borte kan være et bananskall, og vi klarte ikke å ta den viktige trepoengeren på Ewood Park i fjor.

Men en ting er i alle fall sikkert – legg inn en FA Cup-semifinale og Champions League-kvartfinaler, så er kommer de fantastiske kampene på løpende bånd. Vi skriver 2. april og er fortsatt med i alle tre turneringer – herre gud – to måneder med bare storkamper.

Det er høytid for United-fans.

Arsenal: United (b) 13.des, Stoke (h) 18.des, Chelsea (h) 27.des, Wigan (b) 29.des.

United: Arsenal (h) 13.des og Chelsea (b) 19.des, Sunderland (h) 26.des, Birmingham (b) 28.des.

Chelsea: Spurs (b) 12.des, United (h) 19.des, Arsenal (b) 27.des, Bolton (h) 29.des.

Serieleder Arsenal har hatt en jevnt god form. Men de har gått på tre stygge hjemmetap, mot WBA, Newcastle og Spurs etter å ha ledet 2-0! Laget fra nord-London er fortsatt svært ustabile.

Arsene Wengers gutter tidligere har slitt veldig mot både Chelsea og United i de foregående sesongene, hvordan vil de takle det i år? Arsenal er i allefall avhengige av å plukke flere poeng mot topplagene i år enn i fjor om de skal henge med helt inn. Samtidig har Arsenal slitt med skader. Både Fabregas og van Persie har nesten sammenhengende vært skadet så langt denne sesongen. Begge er en fantastiske spillere som utvilsomt vil tilføre Arsenal mye når de kommer tilbake. På en annen side har Nasri blomstret i Fabregas skadefravær, og så langt vært en av PLs beste spillere denne sesongen.

Det store spørsmålet for Arsenal vil uansett være det defensive. Fabianski har omsider overtatt keeperplassen, og til tross for at han tidvis har imponert, gjør han fortsatt en del stygge feil som blandt annet mot Newcastle. Vermaelen er ute til over nyttår, dermed ligger ansvaret på Squillaci, Koscielny og Djourou som alle er ustabile. Klarer Arsenal å tette igjen bakover, kan de bli vanskelige å ha med å gjør.

Etter en rolig start har det løsnet skikkelig for United. 7-1 og fantastisk spill mot Blackburn gjør at laget nå er det klart mestscorende laget i Premier League.

Det viser at det ikke er det offensive det hovedsaklig har stått på tidligere i sesongen. Enkle baklengsmål har ført til frustrerende poengtap i kamper vi allerede burda ha avgjort. Men det ser ut til at med Rio og Vidic tilbake i midtforsvaret har vi fått orden på forsvarsspillet og luket bort de personlige feilene.

Rooney er endelig tilbake og virker mye lettere enn på lenge. Berbatov har scoret 9 av sine 12 mål med Rooney på banen, det er ingen tvil om at Rooney er en viktig spiller, uansett om han ikke er i toppfom – enda. Midtbanen har også begynt å levere, Anderson og Carrick har fått en ny vår, kan de opprettholde nivået? Dessverre har ikke Fletcher prestert på samme nivå som i fjor. Etter tapet mot Barcelona i CL-finalen 2009 mente mange at vi ikke hadde tapt med Fletcher på banen, så god og hadde han vært den sesongen. Hvordan vil det påvirke oss i de store oppgjørene om han ikke kommer tilbake i godt gammelt slag?

Formen til Chelsesa de siste 5 kampene er det ingen som hadde spådd på forhånd. Bare 4 av de 15 siste poengene i PL har Carlo Anceottis menn tatt, mot i utgangspunktet overkommelig motstand.

Årsaken? Chelsea har en tynn stall. Når Chelsea fikk skader på Alex og Terry i midtforsvaret, karantene på Essien og en langtidsskadet Lampard, fikk resten av stallen prøve seg – til strykkarakter. I tillegg kom formsvikten til Drogba og det viste seg at han hadde blitt diagnostisert med malaria.

Med Terry tilbake, og Essien har sonet sin karantene er Chelsea et annet lag, men begge ser ut til å være et lite stykke unna toppformen. Lampard nærmer seg også et, for Chelsea fansen, etterlengtet comeback. I hans fravær har Ramires blitt veid og funnet for lett, enn så lenge. Så da blir det spennende å hvor lang tid det går før Chelsea begynner å plukke poeng igjen. Hvor lenge blir den defensive utryggheten som har plantet seg i bakhodet sittende?

Det blir uansett en spennende måned som kan gi oss en pekepinn på hvor sterk de ulike lagene faktisk er. Og midt opp i det hele, 17.des skal det avgjøres hvem man møter i 1/8-delsfinalen i CL. Julemåneden er utvilsomt en høytid for engelsk fotball.

UnitedNorge ser på Uniteds ligaplasseringer etter 11. runde, da etter Premier League og når United har endt opp med trofeet til slutt. Kun tre av 11 ganger har United ledet etter 11 kamper for deretter å vinne serien. I de åtte sesongene United har vært etter ligalederen etter 11 kamper, så har United i snitt vært fire poeng bak.

Etter 11 serierunder er vi denne sesongen to poeng bak serielederen. Var det noen som sa krise?

2008-09

Serieleder etter 11. runder: Chelsea og Liverpool (5p foran United, som hadde én hengekamp)
Seriemester: United (hhv. 7p og 4p foran Chelsea og Liverpool)

2007-08

Serieleder etter 11. runder: Arsenal (United á poeng, men med en kamp mer spilt)
Seriemester: United (4p foran Arsenal)

2006-07

Serieleder etter 11. runder: United (3p foran Chelsea)
Seriemester: United (6p foran Chelsea)

2002-03

Serieleder etter 11. runder: 1. Liverpool (8p foran United, Arsenal var 4p foran United)
Seriemester: United (5p foran Arsenal, 19p foran Liverpool – he he he)

2000-01

Serieleder etter 11. runder: United (á poeng med Arsenal)
Seriemester: United (10p foran Arsenal)

1999-00

Serieleder etter 11. runder: Leeds (!) (1p foran United)
Seriemester: United (22p foran Leeds)

1998-99

Serieleder etter 11. runder: Aston Villa (3p foran United)
Seriemester: United (24p foran Aston Villa)

1996-97

Serieleder etter 11. runder: Arsenal (5p foran United)
Seriemester: United (7p foran Arsenal)

1995-96

Serieleder etter 11. runder: Newcastle (2p foran United)
Seriemester: United (4p foran Newcastle)

1993-94

Serieleder etter 11. runder: United (7p foran Norwich og Arsenal)
Seriemester: United (39p foran Norwich, 21p foran Arsenal)

1992-93

Serieleder etter 11. runder: Blackburn (5p foran United)
Seriemester: United (13p foran Blackburn)

Spurs: 27 mål på 70 kamper
United: 27 mål på 69 kamper

Det er ganske utrolig at det måtte et hattrick mot Liverpool til for at Berbatov skulle få sitt gjennombrud og sin aksept blant United-fansen.

Han er ikke som Tevez som bare løper etter pengesekken. Han er ikke en notorisk diver som Drogba. Han er ikke like skadeplaget som Torres. Han lenger ikke etter å spille for en annen klubb slik som Ronaldo, Fabregas eller Gerrard. Han elsker å spille fotball for Man United. Han elsker å spille for fansen.

This season what has changed?
Man, I don’t know but I’m just so happy. So confident. I feel like everything I imagine on the pitch will come true and that feels awesome. I have worked hard on my fitness. So hard. I’m not a weights guy, I’m sure you can see by my body, but I have been trying even to work on that. I ran 6 miles every day during the off season. I watched one World Cup match, went for a run. Then watched another and went for another run. This was my routine.

Wow…you must be tired!
No man that’s the thing. This crowd at Old Trafford. The way I feel right now. I’m not tired. I feel alive. I have always said I am so lucky to play here. For these people. For this manager. For this club. With these players. I can’t describe it man.

Måtte bulgareren for all del fortsette med den fantastiske starten han har gjort i sesongen 2010-11.

For en type. For en mann.

Get in, Berba.

Som Sir Alex sa etter seieren mot Stoke, det er en stor prestasjon av Chelsea å slå Manchester United. Chelsea setter ny rekord med antall scorede mål, hele 103 mål scoret Ancelottis mannskap, første gang et lag har scoret over 100 mål siden Tottenham klarte bragden i 1962-63 sesongen med 111 mål.

Ser man bort fra at gullet glapp og at vi røyk i CL, har Manchester United gjennomført en ok sesong. Spillet har ikke vært like godt som for to-tre år siden, men vi har plukka jevnt med poeng og spilt færre uavgjorte kamper.

En jevnere Premier League

Poengmessig ligger vi like bak Chelsea, som har hatt mye mindre skadeproblemer. Bare seks ganger tidligere har vi fått over 85 poeng i PL. Sesongen har ikke vært så håpløs som enkelte hevder, Sir Alex har ikke mistet grepet og vi trenger ikke noen storopprydning i stallen.

Samtidig er det kanskje den jevneste og tøffeste Premier League noensinne. Joda, topplagene er kanskje noe svakere enn i fjor, men totalt sett er det høyere kvalitet på lagene fra 4.-10. plass. Alle kan slå alle på en god dag. Fulham som endte på 12.plass skal spille Europaligafinale etter å ha slått ut blandt andre Juventus, Wolfsburg og Hamburg.

Før sesongen solgte vi verdens beste spiller, Cristiano Ronaldo, og alle visste det ville bli vanskelig å erstatte han.  Men til tross for at han ble solgt har vi delvis klart å erstatte han med Valencia, som har gjort en fantastisk førstesesong. Rooney har tatt over rollen som lagets viktigste spiller og målscorer. Fletcher har tatt nok et steg mot å bli en av verdens beste midtbanespillere og får stadig mer velfortjent anerkjennelse, også blandt andre enn United-fans.

Bare to ganger tidligere har United scoret flere mål i PL, det sier litt om at det offensive spillet ikke er så ille som alle skal ha det til. Men det som bekymrer er at vi har gått målløse av banen hele seks ganger i Premier League. I tillegg har vi sett hvor avhengige vi er av vår største stjerne – Wayne Rooney.

Ligacupen

Tradisjon tro, får unggutta spilletid i ligacupen. Og de tar seg greit av Wolves, Barnsley og Tottenham i tur og orden. Men så var det duket for nabooppgjør i semifinalen – av enkelte omtalt som tidenes derby.

Etter å tape det første oppgjøret på Eastlands mønstrer SAF sitt beste mannskap i returoppgjøret, til tross for at det bare er ligacupen. Ikke bare skulle vi forsvare ligacuptrofeét, vi skulle sørge for at banneret “34 years…” blir hengende også etter årets sesong. I en kamp vi har full kontroll på, reduserer Tevez mot slutten og det går mot ekstraomganger. Men så dukker Rooney opp, og vi avgjør mot city for andre gang på overtid denne sesongen.

I finalen mot Villa starter det på verst tenkelig vis. Vidic skal være glad han slipper unna det røde kortet da han feller Agbonlahor allerede etter fem minutter. Milner scorer sikkert på straffen og Aston Villa leder 1-0. Heldigvis klarer vi å snu kampen. Owen utligner til 1-1 før han må av banen med en strekk, som holder han ute resten av sesongen. 15 minutter før slutt er det klart for trioen Berba, Valencia og Rooney – igjen. Sistnevnte scorer sikkert og Patrice Evra kan heve ligacuptrofeét for andre år på rad.

Skader og tap

Til tross for enorme skadeproblemer, 9 av 10 forsvarsspillere var ute på det værste, er vi det beste laget defensivt med 28 baklengs. Bare fem ganger i Premier Leagues historie har Man United sluppet inn færre mål. Selv om vi totalt sett har gjort en solid sesong defensivt, tapte vi likevel to viktige kamper i denne fryktelige skadeperioden. Borte mot Fulham og hjemme mot Aston Villa. Her ble seks viktige poeng tapt – og vi kunne rykket fra Chelsea allerede før jul.

Vi har gått på flere smeller denne sesongen. Spesielt tapene mot Burnley og Fulham borte, og Aston Villa hjemme er langt under det man kan forvente av et lag som jakter sitt fjerde strake PL-trofé. Men det var ikke her vi tapte gullet. Til det var også Chelsea for ujevne. Chelsea tapte blandt annet mot Wigan, Aston Villa og city allerede før jul. Dermed lå lagene ganske likt rundt juletider.

De to tapene mot Chelsea ble avgjørende. I den første kampen var vi det førende laget, men Chelsea fikk det avgjørende målet etter en svært tvilsom dommeravgjørelse. I returkampen hadde vi grepet om ligagullet, men rotet det bort etter en pinlig prestasjon hjemme på Old Trafford. Drogba scoret det andre målet på årets klareste offside og dermed var kampen i realiteten avgjort. I løpet av disse kampene presterte vi for dårlig og hadde flere avgjørende dommeravgjørelser som ikke gikk i vår favør.

Det er også utilgivelig at vi taper to kamper hjemme på the Theater of Dreams. Old Trafford skal være en festning hvor ingen skal komme å føle at de har muligheter for seier.

Samtidig har vi vært solide mot de neste lagene på tabellen. Vi har slått Arsenal, Spurs og City både hjemme og borte på imponerende vis. Det understreker at “de fire store” i realiteten har vært “de to store” denne sesongen. Arsenal holdt ut lenger enn de har gjort de siste årene, men til slutt ble avstanden på hele 10 poeng.

I årets sesong har vi tapt hele 7 kamper og 5 av disse kommer etter CL i midtuka. En av grunnene til dette kan være at det er for store kvalitetsforskjeller innad i troppen. Når vi mønstrer et litt svekket lag klarer vi ikke å gjenskape prestasjonene. En annen forklaring kan være at vi har vært uheldig med terminlisten. Vi har møtt city etter bortekamp i Tyrkia, Liverpool etter langtur til Russland, tapet mo Chelsea borte kom etter CL, 0-1 mot Aston Villa hjemme, kom etter bortekampen mot Wolfsburg, tapet mot Everton kom etter bortekampen mot AC Milan og sist men ikke minst, hjemmetapet mot Chelsea kom etter bortekampen mot Bayern München. Trolig er det en kombinasjon.

Til slutt ble det kanskje skaden til Wayne Rooney som ble avgjørende. Med Rooney ute av spill sviktet det offensive spillet og vi tapte terreng i forhold til Chelsea. Før neste sesong bør vi ha en bedre plan når vår viktigste spiller ikke er tilgjengelig.

Årets skuffelser

• Carrick har spilt sin svakeste sesong i united-drakta. Han startet sesongen som en av våre viktigste midtbanespillere, som alltid ble valgt i de største kampene. Men mot slutten har han vært ubenyttet reserve, bak Darron Gibson i rekken.
• Dimitar Berbatov har hatt ok sesong, 12 mål og 5 målgivende på 24 kamper er langt i fra et håpløst resultat, men han sto ikke frem når vi bare hadde han å sette vår lit til. I tillegg hadde de fleste enda større forhåpninger og forventninger til en spiller som kostet £30.75m.
• Nanis første halvdel av sesongen. Han hadde en god pre-season, og fulgte bra opp de første kampene. Men så var han tilbake i det samme sporet med gamle synder. Han gikk seg stadig fast, valgte feil løsninger og alle kunne tydelig se at han ikke hadde den selvtilliten som skal til for å prestere uke etter uke. Prestasjonene var svært variable, men sjelden på den positive siden. I tillegg kom skaden som satte han ut av spill i lang tid.
• 1-0 borte mot Burnley. Carrick misser på straffespark like før pause. En bom som oppsummerer sesongen for Carrick selv, men også for laget.
• 3-0 borte mot Fulham. En pinlig forestilling på Craven Cottage. Scholes gir bort ballen til Danny “you scouse bastard” Murphy allerede etter 22 min, og den tidligere Liverpoolspilleren scorer fra langt hold. Etter dette kommer vi aldri tilbake i kampen og taper fortjent etter en fryktelig dårlig kamp.
• 1-2 hjemme mot Chelsea. Seriefinalen hjemme på Old Trafford. Kampen vi ikke kunne tape. Vi spiller en forferdelig dårlig førsteomgang og
• 3-2 hjemme mot Bayern München. Etter 44 minutter med “football thaught by Matt Busby”, raknet det fullstendig. Unødvendig mål like før pause, utvisningen til Rafael og vollyen til Robben. Fra 3-0 til 3-2 og vi er ute av Champions League, ute av en turnering som var tilrettelagt for vår tredje finale på tre år.

Årets høydepunkter

• Valencia gjør en fantastisk debutsesong. En klassisk ving som kommer til innlegg nesten hver gang.
• Rooney spiller en fantastisk sesong. Årets spiller. 26 mål i PL.
• Nanis andre halvdel av sesongen. Fra å være et frustrasjonsmoment, blir Nani en av våre beste spillere i løpet av vårsesongen. Mål, målgivende pasninger, stabile prestasjoner og selvtilliten er tilbake.
• 4-3 hjemme mot city. Årets mest dramatiske kamp, toppet seg da Giggs slo en utsøkt pasning ut til Owen, som sikkert satte ballen i nettet bak Given og sikret 3 poeng, 4 min på overtid.
• 3-1 borte mot Arsenal. Vi kjører fullstendig over en av tittelutfordrerene på deres egen hjemmebane, regissert av Luis Nani.
• 3-2 borte mot Milan, samt den overlegne 4-0 seieren hjemme. Etter denne kampen så alt til å ligge til rette for nok et år med suksess i Europa.
• 0-1 borte mot city. De gamle er eldst. Scholesey dukker opp nok en gang på overtid, for tredje gang i år mot city og sikrer 3 poeng som holdt oss inne i gullkampen. Dagen ble enda bedre i løpet av kvelden da Tottenham slo Chelsea på WHL.

Fremover mot neste sesong…

Reservelaget har gjort en glimrende sesong. Det blir spennende å se om noen av spillerne her kan ta steget opp på førstelaget i løpet av neste år.

U18 har gjort det bra. En glimrende oppsummering av akademiets sesong finner du her.

Alt tatt i betraktning har vi et godt utgangspunkt før neste år. Vi endte bare et poeng bak Chelsea med enorme skadeproblemer og et mellomår for Man Utd. Men SAF bør hente inn to klassespillere som hever laget, i første rekke en midtbanespiller og en spiss. Grunnlaget er definitivt tilstede for at neste år skal bli en ny sesong fyllt av suksess.

Tre overtidsvinnere mot city.

MARTIN SAYS: Manchester United have been top of the Premier League on April 1 on 10 occasions – and on nine occasions they went on to win the title. The exception was the 1997/98 season when Arsenal came from second at the start of April to take the title. They were three points behind United with two games in hand on April 1.

Season —- Top on April 1st —- Champions
2008/09 —- Man Utd —- Man Utd
2007/08 —- Man Utd —- Man Utd
2006/07 —- Man Utd —- Man Utd
2005/06 —- Chelsea —- Chelsea
2004/05 —- Chelsea —- Chelsea
2003/04 —- Arsenal —- Arsenal
2002/03 —- Arsenal —- Man Utd
2001/02 —- Arsenal —- Arsenal
2000/01 —- Man Utd —- Man Utd
1999/00 —- Man Utd —- Man Utd
1998/99 —- Man Utd —- Man Utd
1997/98 —- Man Utd —- Arsenal
1996/97 —- Man Utd —- Man Utd
1995/96 —- Man Utd —- Man Utd
1994/95 —- Blackburn —- Blackburn
1993/94 —- Man Utd —- Man Utd
1992/93 —- Norwich —- Man Utd

Kilde: SkySports

* West Ham kampen flyttes på grunn av ligacupfinalen.
Hjemmekamper er uthevet