Som Sir Alex sa etter seieren mot Stoke, det er en stor prestasjon av Chelsea å slå Manchester United. Chelsea setter ny rekord med antall scorede mål, hele 103 mål scoret Ancelottis mannskap, første gang et lag har scoret over 100 mål siden Tottenham klarte bragden i 1962-63 sesongen med 111 mål.

Ser man bort fra at gullet glapp og at vi røyk i CL, har Manchester United gjennomført en ok sesong. Spillet har ikke vært like godt som for to-tre år siden, men vi har plukka jevnt med poeng og spilt færre uavgjorte kamper.

En jevnere Premier League

Poengmessig ligger vi like bak Chelsea, som har hatt mye mindre skadeproblemer. Bare seks ganger tidligere har vi fått over 85 poeng i PL. Sesongen har ikke vært så håpløs som enkelte hevder, Sir Alex har ikke mistet grepet og vi trenger ikke noen storopprydning i stallen.

Samtidig er det kanskje den jevneste og tøffeste Premier League noensinne. Joda, topplagene er kanskje noe svakere enn i fjor, men totalt sett er det høyere kvalitet på lagene fra 4.-10. plass. Alle kan slå alle på en god dag. Fulham som endte på 12.plass skal spille Europaligafinale etter å ha slått ut blandt andre Juventus, Wolfsburg og Hamburg.

Før sesongen solgte vi verdens beste spiller, Cristiano Ronaldo, og alle visste det ville bli vanskelig å erstatte han.  Men til tross for at han ble solgt har vi delvis klart å erstatte han med Valencia, som har gjort en fantastisk førstesesong. Rooney har tatt over rollen som lagets viktigste spiller og målscorer. Fletcher har tatt nok et steg mot å bli en av verdens beste midtbanespillere og får stadig mer velfortjent anerkjennelse, også blandt andre enn United-fans.

Bare to ganger tidligere har United scoret flere mål i PL, det sier litt om at det offensive spillet ikke er så ille som alle skal ha det til. Men det som bekymrer er at vi har gått målløse av banen hele seks ganger i Premier League. I tillegg har vi sett hvor avhengige vi er av vår største stjerne – Wayne Rooney.

Ligacupen

Tradisjon tro, får unggutta spilletid i ligacupen. Og de tar seg greit av Wolves, Barnsley og Tottenham i tur og orden. Men så var det duket for nabooppgjør i semifinalen – av enkelte omtalt som tidenes derby.

Etter å tape det første oppgjøret på Eastlands mønstrer SAF sitt beste mannskap i returoppgjøret, til tross for at det bare er ligacupen. Ikke bare skulle vi forsvare ligacuptrofeét, vi skulle sørge for at banneret “34 years…” blir hengende også etter årets sesong. I en kamp vi har full kontroll på, reduserer Tevez mot slutten og det går mot ekstraomganger. Men så dukker Rooney opp, og vi avgjør mot city for andre gang på overtid denne sesongen.

I finalen mot Villa starter det på verst tenkelig vis. Vidic skal være glad han slipper unna det røde kortet da han feller Agbonlahor allerede etter fem minutter. Milner scorer sikkert på straffen og Aston Villa leder 1-0. Heldigvis klarer vi å snu kampen. Owen utligner til 1-1 før han må av banen med en strekk, som holder han ute resten av sesongen. 15 minutter før slutt er det klart for trioen Berba, Valencia og Rooney – igjen. Sistnevnte scorer sikkert og Patrice Evra kan heve ligacuptrofeét for andre år på rad.

Skader og tap

Til tross for enorme skadeproblemer, 9 av 10 forsvarsspillere var ute på det værste, er vi det beste laget defensivt med 28 baklengs. Bare fem ganger i Premier Leagues historie har Man United sluppet inn færre mål. Selv om vi totalt sett har gjort en solid sesong defensivt, tapte vi likevel to viktige kamper i denne fryktelige skadeperioden. Borte mot Fulham og hjemme mot Aston Villa. Her ble seks viktige poeng tapt – og vi kunne rykket fra Chelsea allerede før jul.

Vi har gått på flere smeller denne sesongen. Spesielt tapene mot Burnley og Fulham borte, og Aston Villa hjemme er langt under det man kan forvente av et lag som jakter sitt fjerde strake PL-trofé. Men det var ikke her vi tapte gullet. Til det var også Chelsea for ujevne. Chelsea tapte blandt annet mot Wigan, Aston Villa og city allerede før jul. Dermed lå lagene ganske likt rundt juletider.

De to tapene mot Chelsea ble avgjørende. I den første kampen var vi det førende laget, men Chelsea fikk det avgjørende målet etter en svært tvilsom dommeravgjørelse. I returkampen hadde vi grepet om ligagullet, men rotet det bort etter en pinlig prestasjon hjemme på Old Trafford. Drogba scoret det andre målet på årets klareste offside og dermed var kampen i realiteten avgjort. I løpet av disse kampene presterte vi for dårlig og hadde flere avgjørende dommeravgjørelser som ikke gikk i vår favør.

Det er også utilgivelig at vi taper to kamper hjemme på the Theater of Dreams. Old Trafford skal være en festning hvor ingen skal komme å føle at de har muligheter for seier.

Samtidig har vi vært solide mot de neste lagene på tabellen. Vi har slått Arsenal, Spurs og City både hjemme og borte på imponerende vis. Det understreker at “de fire store” i realiteten har vært “de to store” denne sesongen. Arsenal holdt ut lenger enn de har gjort de siste årene, men til slutt ble avstanden på hele 10 poeng.

I årets sesong har vi tapt hele 7 kamper og 5 av disse kommer etter CL i midtuka. En av grunnene til dette kan være at det er for store kvalitetsforskjeller innad i troppen. Når vi mønstrer et litt svekket lag klarer vi ikke å gjenskape prestasjonene. En annen forklaring kan være at vi har vært uheldig med terminlisten. Vi har møtt city etter bortekamp i Tyrkia, Liverpool etter langtur til Russland, tapet mo Chelsea borte kom etter CL, 0-1 mot Aston Villa hjemme, kom etter bortekampen mot Wolfsburg, tapet mot Everton kom etter bortekampen mot AC Milan og sist men ikke minst, hjemmetapet mot Chelsea kom etter bortekampen mot Bayern München. Trolig er det en kombinasjon.

Til slutt ble det kanskje skaden til Wayne Rooney som ble avgjørende. Med Rooney ute av spill sviktet det offensive spillet og vi tapte terreng i forhold til Chelsea. Før neste sesong bør vi ha en bedre plan når vår viktigste spiller ikke er tilgjengelig.

Årets skuffelser

• Carrick har spilt sin svakeste sesong i united-drakta. Han startet sesongen som en av våre viktigste midtbanespillere, som alltid ble valgt i de største kampene. Men mot slutten har han vært ubenyttet reserve, bak Darron Gibson i rekken.
• Dimitar Berbatov har hatt ok sesong, 12 mål og 5 målgivende på 24 kamper er langt i fra et håpløst resultat, men han sto ikke frem når vi bare hadde han å sette vår lit til. I tillegg hadde de fleste enda større forhåpninger og forventninger til en spiller som kostet £30.75m.
• Nanis første halvdel av sesongen. Han hadde en god pre-season, og fulgte bra opp de første kampene. Men så var han tilbake i det samme sporet med gamle synder. Han gikk seg stadig fast, valgte feil løsninger og alle kunne tydelig se at han ikke hadde den selvtilliten som skal til for å prestere uke etter uke. Prestasjonene var svært variable, men sjelden på den positive siden. I tillegg kom skaden som satte han ut av spill i lang tid.
• 1-0 borte mot Burnley. Carrick misser på straffespark like før pause. En bom som oppsummerer sesongen for Carrick selv, men også for laget.
• 3-0 borte mot Fulham. En pinlig forestilling på Craven Cottage. Scholes gir bort ballen til Danny “you scouse bastard” Murphy allerede etter 22 min, og den tidligere Liverpoolspilleren scorer fra langt hold. Etter dette kommer vi aldri tilbake i kampen og taper fortjent etter en fryktelig dårlig kamp.
• 1-2 hjemme mot Chelsea. Seriefinalen hjemme på Old Trafford. Kampen vi ikke kunne tape. Vi spiller en forferdelig dårlig førsteomgang og
• 3-2 hjemme mot Bayern München. Etter 44 minutter med “football thaught by Matt Busby”, raknet det fullstendig. Unødvendig mål like før pause, utvisningen til Rafael og vollyen til Robben. Fra 3-0 til 3-2 og vi er ute av Champions League, ute av en turnering som var tilrettelagt for vår tredje finale på tre år.

Årets høydepunkter

• Valencia gjør en fantastisk debutsesong. En klassisk ving som kommer til innlegg nesten hver gang.
• Rooney spiller en fantastisk sesong. Årets spiller. 26 mål i PL.
• Nanis andre halvdel av sesongen. Fra å være et frustrasjonsmoment, blir Nani en av våre beste spillere i løpet av vårsesongen. Mål, målgivende pasninger, stabile prestasjoner og selvtilliten er tilbake.
• 4-3 hjemme mot city. Årets mest dramatiske kamp, toppet seg da Giggs slo en utsøkt pasning ut til Owen, som sikkert satte ballen i nettet bak Given og sikret 3 poeng, 4 min på overtid.
• 3-1 borte mot Arsenal. Vi kjører fullstendig over en av tittelutfordrerene på deres egen hjemmebane, regissert av Luis Nani.
• 3-2 borte mot Milan, samt den overlegne 4-0 seieren hjemme. Etter denne kampen så alt til å ligge til rette for nok et år med suksess i Europa.
• 0-1 borte mot city. De gamle er eldst. Scholesey dukker opp nok en gang på overtid, for tredje gang i år mot city og sikrer 3 poeng som holdt oss inne i gullkampen. Dagen ble enda bedre i løpet av kvelden da Tottenham slo Chelsea på WHL.

Fremover mot neste sesong…

Reservelaget har gjort en glimrende sesong. Det blir spennende å se om noen av spillerne her kan ta steget opp på førstelaget i løpet av neste år.

U18 har gjort det bra. En glimrende oppsummering av akademiets sesong finner du her.

Alt tatt i betraktning har vi et godt utgangspunkt før neste år. Vi endte bare et poeng bak Chelsea med enorme skadeproblemer og et mellomår for Man Utd. Men SAF bør hente inn to klassespillere som hever laget, i første rekke en midtbanespiller og en spiss. Grunnlaget er definitivt tilstede for at neste år skal bli en ny sesong fyllt av suksess.

Tre overtidsvinnere mot city.

MARTIN SAYS: Manchester United have been top of the Premier League on April 1 on 10 occasions – and on nine occasions they went on to win the title. The exception was the 1997/98 season when Arsenal came from second at the start of April to take the title. They were three points behind United with two games in hand on April 1.

Season —- Top on April 1st —- Champions
2008/09 —- Man Utd —- Man Utd
2007/08 —- Man Utd —- Man Utd
2006/07 —- Man Utd —- Man Utd
2005/06 —- Chelsea —- Chelsea
2004/05 —- Chelsea —- Chelsea
2003/04 —- Arsenal —- Arsenal
2002/03 —- Arsenal —- Man Utd
2001/02 —- Arsenal —- Arsenal
2000/01 —- Man Utd —- Man Utd
1999/00 —- Man Utd —- Man Utd
1998/99 —- Man Utd —- Man Utd
1997/98 —- Man Utd —- Arsenal
1996/97 —- Man Utd —- Man Utd
1995/96 —- Man Utd —- Man Utd
1994/95 —- Blackburn —- Blackburn
1993/94 —- Man Utd —- Man Utd
1992/93 —- Norwich —- Man Utd

Kilde: SkySports

* West Ham kampen flyttes på grunn av ligacupfinalen.
Hjemmekamper er uthevet

Deilig å være på toppen igjen, selv om det bare er til låns – foreløpig!

Gjesteblogg av Matsinho

Den observante seer vil kanskje klare å erindre at de to målene kom mot henholdsvis Barnsley (Welbeck) og Wolves (Vidic, seff). Det gir oss et småfrekt snitt på ett mål per 16. kamp, eller ett mål per 116. (!!!)
corner.

Det slår meg at dette MÅ være godt under normalen.

Nå som vi har fastslått at vi er elendige på corner, kan vi kanskje se på hvorfor. Den ene grunnen må definitivt være at vi opptrer som fulle høns inne i motstanderens felt. Det virker ikke å være noen felles plan, og vi ender som oftest opp med å stå rundt femmeteren og vente. Den oppurtunistiske forsøker kanskje på et lite bueløp, men blir sørgelig alene.

Er cornertaktikktavla fjerna fra Carrington?

Det at vi ikke har noen god cornertaker, gjør ikke situasjonen nevneverdig bedre. Giggs sine er ofte for korte, og for svake. Anderson kan slå en bra, så 15 dårlige. Gibson har hatt noen gode, og noen dårlige, men spiller ikke nok uansett. Rooney er heller ikke spesielt god.

Hvem skal man egentlig satse på som cornertakere?

Punkt tre er spillermaterialet. Pdd. har vi kun en spiller som kan regnes som en ordentlig stor trussel på offensive cornere, The Beast from the East, Vidic. Ellers er Evans en brukbar trussel og Berbatov bør i
utgangspunktet også være det. Annet enn det så er er det direkte tynt.

Carrick? O’Shea? Scoringsvegrings-Brown, som sist scoret med ryggen i 2008, og før det i 2005? Mangler vi rett og slett typene, disse hjernedøde fjolsa som stuper inn i det som er av hoder, kropper og sko for å få den jævla ballen i mål?

Har tapet av Ronaldo som offensiv trussel på cornere bidratt til at vi har blitt latterlig dårlige på cornere, er det en kombinasjon av disse grunnene eller er det andre grunner som ikke er nevnt her?

“In 48 games when United were ahead, the average amount of stoppage time was 191.35 seconds. In 12 matches when United were drawing or losing there was an average of 257.17sec,” skriver The Guardian. De unnlater å se utelukkende på kamper hvor ett mål er forskjellen.  At det spilles drøyt et minutt mer i kamper hvor United går mot uavgjort eller tap er også logisk; når noen ligger an til å ta poeng mot United vil de selvsagt drøye tid for å holde ut.

Samtidig er Uniteds totalsnitt på 205 sekunder, sammenlignet med Liverpools 210 sekunder, Arsenals 224 sekunder og Chelseas 229 sekunder.

Dagbladet slenger seg selvsagt på; “De har ledet to ganger, og det har blitt lagt til i snitt 5 minutter og 4 sekunder. På søndag var det uavgjort ved full tid, og Martin Atkinson la seks minutter og 55 sekunder.”

For det første – ved full tid ledet United 3-2. For det andre så scoret både city og United i løpet av den overtiden, og to minutter forsvant i feiring. Det er det selvsagt logisk å legge til for. Da er man nede i fire minutter og 55 sekunder, noe som i snitt er mindre enn denne sesongen. Altså en motsatt konklusjon av The Guardian. Som sagt så finner man det man leter etter.

Fergie Time forblir en seiglivet myte.

2007-08: United går til finalen i Champions League, og kjemper seg inn til seriegull som blir avgjort i sesongens siste kamp.

2006-07: United har en klar ledelse i Premier League før AC Milan slår oss ut av CL i semifinalen. Den påfølgende kampen vinner vi en knapp 1-0 seier mot City, før vi spiller uavgjort mot Chelsea og taper mot West Ham. Deretter taper vi FA Cup-finalen mot Chelsea. Samme sesongen tapte vi borte mot Roma – og tapte den påfølgende kampen. Så snudde vi det med 7-1 hjemme; deretter tok vi poeng på løpende bånd og serien var så og si avgjort før vi ble utslått mot Milan.

2005-06: United ryker i gruppespillet. Vi blir nummer to i ligaen, 8 poeng bak Chelsea.

2004-05: United ryker mot AC Milan i kvartfinalen i Champions League. Den påfølgende formen i Premier League er begredelig; fire poeng på fire kamper – inkludert et 2-0 tap mot Norwich. Vi ender som nummer tre, 18 (!) poeng bak Chelsea.

2003-04: United ryker i åttendelsfinalen mot Porto. Kampen etter banker City oss 4-1. I ligaen blir vi nummer tre, 15 poeng bak serievinner Arsenal.

2002-03: United ryker i kvarten mot Real Madrid. Denne sesongen påvirkes vi ikke av nederlaget, og tar tre strake seire i ligaen og blir seriemestere.

2001-02: Vi ryker i semifinalen mot Leverkusen. I de to siste kampene taper vi hjemme mot Arsenal og spiller uavgjort mot Charlton. Vi blir nummer tre i ligaen.

2000-01: Bayern Munich får sin revansje å slår oss ut i kvartfinalen. På de siste fem kampene i serien får vi en seier hjemme mot Middlesbrough. Uavgjort mot City, mens vi taper mot Derby, Southampton og Tottenham. Men vi vinner serien.

1999-00: Ryker i kvartfinalen mot Real Madrid. Taper den påfølgende kampen mot Southampton, men kommer på rett kjøl og vinner de resterende kampene – og ligaen.

1998-99: Trenger vel ingen nærmere forklaring. Vi holder momentum gjennom hele sesongen og vinner “the lot”.

Hva kan vi lese ut av dette? Oppsummert; bare én av de siste ti sesongene har vi respondert positivt ved å bli utslått av Champions League. Resten av gangene har vi fått resultater i trynet – mens avansement sender oss “from strength to strength”.

Fergies utsagn om at vinneren i kvartfinalen blir vår vanskeligste utfordrer i Premier League støttes opp om Uniteds historikk; å gå videre i Champions League gir selvtillit i ligaen, iallefall for Sir Alex sitt mannskap.

1. Dimitar Berbatov (#4 / 484 pts)
2. Nemanja Vidic (#6 / 414 pts)
3. Cristiano Ronaldo (#11 / 390 pts)
4. Edwin van der Sar (#16 / 376 pts)
5. Rio Ferdinand (#29 / 331 pts)
6. Wayne Rooney (#44 / 313 pts)
7. John O’Shea (#86 / 256 pts)
8. Darren Fletcher (#93 / 250 pts)
9. Patrice Evra (#96 / 246 pts)

How is the Actim Index calculated?
Complex mathematical formulae were devised to calculate the value of each player’s contribution, match by match. In simple terms, the Actim Index comprises six calculations:

• Calculation 1 – Assesses a player’s contribution to a winning team, based on points won by the team when he appeared
• Calculation 2 – Assesses a player’s performance in each game, by allocating points for actions that positively contribute to a winning performance such as shots, tackles, clearances and saves. It also takes points away from players for negative actions such as yellow/red cards and shots off target
• Calculation 3 – Allocates points based on time on the pitch
• Calculation 4 – Allocates points for goal scorers
• Calculation 5 – Allocates points for assists
• Calculation 6 – Allocates points for clean sheets

Kilde: premierleage.com/page/ActimFAQs