Hele 81 % stemte på Rooney som årets spiller, og på plassene bak kom Drogba og Tevez.

FWA ga ut denne prisen på den årlige PWA-gallaen som ble arrangert i London i kveld, og Rooney var stolt over å ha blitt tildelt denne prisen.

“It is a privilege to be given this award by the Football Writers’ Association. I am very proud. If you look at the list of previous winners, they are all great players and for me to be part of that now is a great feeling.”

Det at sesongen endte skuffende, marginalt bak Chelsea og marginalt slått ut av Champions League, tuppa ut av FA Cupen av erkefienden Leeds, og med bare ligacupen å vise til, så svekker det naturlig nok Wayne Rooneys muligheter til å bli kåret til verdens beste spiller. Likevel gjenstår en viktig turnering; VM.

Dersom Rooney og England leverer varene og kommer langt, så er alle muligheter til stedet for at Rooney kan bli kåret til årets spiller. Han har to utfordrere; Messi og Ronaldo – og foreløpig så er det få som setter spydspissen vår som best i verden. Per i dag er vel Messi litt foran Ronaldo og Rooney – med resten av bøtteballetten følgende et stykke etter.

Gratulerer, Wazza!

Som Sir Alex sa etter seieren mot Stoke, det er en stor prestasjon av Chelsea å slå Manchester United. Chelsea setter ny rekord med antall scorede mål, hele 103 mål scoret Ancelottis mannskap, første gang et lag har scoret over 100 mål siden Tottenham klarte bragden i 1962-63 sesongen med 111 mål.

Ser man bort fra at gullet glapp og at vi røyk i CL, har Manchester United gjennomført en ok sesong. Spillet har ikke vært like godt som for to-tre år siden, men vi har plukka jevnt med poeng og spilt færre uavgjorte kamper.

En jevnere Premier League

Poengmessig ligger vi like bak Chelsea, som har hatt mye mindre skadeproblemer. Bare seks ganger tidligere har vi fått over 85 poeng i PL. Sesongen har ikke vært så håpløs som enkelte hevder, Sir Alex har ikke mistet grepet og vi trenger ikke noen storopprydning i stallen.

Samtidig er det kanskje den jevneste og tøffeste Premier League noensinne. Joda, topplagene er kanskje noe svakere enn i fjor, men totalt sett er det høyere kvalitet på lagene fra 4.-10. plass. Alle kan slå alle på en god dag. Fulham som endte på 12.plass skal spille Europaligafinale etter å ha slått ut blandt andre Juventus, Wolfsburg og Hamburg.

Før sesongen solgte vi verdens beste spiller, Cristiano Ronaldo, og alle visste det ville bli vanskelig å erstatte han.  Men til tross for at han ble solgt har vi delvis klart å erstatte han med Valencia, som har gjort en fantastisk førstesesong. Rooney har tatt over rollen som lagets viktigste spiller og målscorer. Fletcher har tatt nok et steg mot å bli en av verdens beste midtbanespillere og får stadig mer velfortjent anerkjennelse, også blandt andre enn United-fans.

Bare to ganger tidligere har United scoret flere mål i PL, det sier litt om at det offensive spillet ikke er så ille som alle skal ha det til. Men det som bekymrer er at vi har gått målløse av banen hele seks ganger i Premier League. I tillegg har vi sett hvor avhengige vi er av vår største stjerne – Wayne Rooney.

Ligacupen

Tradisjon tro, får unggutta spilletid i ligacupen. Og de tar seg greit av Wolves, Barnsley og Tottenham i tur og orden. Men så var det duket for nabooppgjør i semifinalen – av enkelte omtalt som tidenes derby.

Etter å tape det første oppgjøret på Eastlands mønstrer SAF sitt beste mannskap i returoppgjøret, til tross for at det bare er ligacupen. Ikke bare skulle vi forsvare ligacuptrofeét, vi skulle sørge for at banneret “34 years…” blir hengende også etter årets sesong. I en kamp vi har full kontroll på, reduserer Tevez mot slutten og det går mot ekstraomganger. Men så dukker Rooney opp, og vi avgjør mot city for andre gang på overtid denne sesongen.

I finalen mot Villa starter det på verst tenkelig vis. Vidic skal være glad han slipper unna det røde kortet da han feller Agbonlahor allerede etter fem minutter. Milner scorer sikkert på straffen og Aston Villa leder 1-0. Heldigvis klarer vi å snu kampen. Owen utligner til 1-1 før han må av banen med en strekk, som holder han ute resten av sesongen. 15 minutter før slutt er det klart for trioen Berba, Valencia og Rooney – igjen. Sistnevnte scorer sikkert og Patrice Evra kan heve ligacuptrofeét for andre år på rad.

Skader og tap

Til tross for enorme skadeproblemer, 9 av 10 forsvarsspillere var ute på det værste, er vi det beste laget defensivt med 28 baklengs. Bare fem ganger i Premier Leagues historie har Man United sluppet inn færre mål. Selv om vi totalt sett har gjort en solid sesong defensivt, tapte vi likevel to viktige kamper i denne fryktelige skadeperioden. Borte mot Fulham og hjemme mot Aston Villa. Her ble seks viktige poeng tapt – og vi kunne rykket fra Chelsea allerede før jul.

Vi har gått på flere smeller denne sesongen. Spesielt tapene mot Burnley og Fulham borte, og Aston Villa hjemme er langt under det man kan forvente av et lag som jakter sitt fjerde strake PL-trofé. Men det var ikke her vi tapte gullet. Til det var også Chelsea for ujevne. Chelsea tapte blandt annet mot Wigan, Aston Villa og city allerede før jul. Dermed lå lagene ganske likt rundt juletider.

De to tapene mot Chelsea ble avgjørende. I den første kampen var vi det førende laget, men Chelsea fikk det avgjørende målet etter en svært tvilsom dommeravgjørelse. I returkampen hadde vi grepet om ligagullet, men rotet det bort etter en pinlig prestasjon hjemme på Old Trafford. Drogba scoret det andre målet på årets klareste offside og dermed var kampen i realiteten avgjort. I løpet av disse kampene presterte vi for dårlig og hadde flere avgjørende dommeravgjørelser som ikke gikk i vår favør.

Det er også utilgivelig at vi taper to kamper hjemme på the Theater of Dreams. Old Trafford skal være en festning hvor ingen skal komme å føle at de har muligheter for seier.

Samtidig har vi vært solide mot de neste lagene på tabellen. Vi har slått Arsenal, Spurs og City både hjemme og borte på imponerende vis. Det understreker at “de fire store” i realiteten har vært “de to store” denne sesongen. Arsenal holdt ut lenger enn de har gjort de siste årene, men til slutt ble avstanden på hele 10 poeng.

I årets sesong har vi tapt hele 7 kamper og 5 av disse kommer etter CL i midtuka. En av grunnene til dette kan være at det er for store kvalitetsforskjeller innad i troppen. Når vi mønstrer et litt svekket lag klarer vi ikke å gjenskape prestasjonene. En annen forklaring kan være at vi har vært uheldig med terminlisten. Vi har møtt city etter bortekamp i Tyrkia, Liverpool etter langtur til Russland, tapet mo Chelsea borte kom etter CL, 0-1 mot Aston Villa hjemme, kom etter bortekampen mot Wolfsburg, tapet mot Everton kom etter bortekampen mot AC Milan og sist men ikke minst, hjemmetapet mot Chelsea kom etter bortekampen mot Bayern München. Trolig er det en kombinasjon.

Til slutt ble det kanskje skaden til Wayne Rooney som ble avgjørende. Med Rooney ute av spill sviktet det offensive spillet og vi tapte terreng i forhold til Chelsea. Før neste sesong bør vi ha en bedre plan når vår viktigste spiller ikke er tilgjengelig.

Årets skuffelser

• Carrick har spilt sin svakeste sesong i united-drakta. Han startet sesongen som en av våre viktigste midtbanespillere, som alltid ble valgt i de største kampene. Men mot slutten har han vært ubenyttet reserve, bak Darron Gibson i rekken.
• Dimitar Berbatov har hatt ok sesong, 12 mål og 5 målgivende på 24 kamper er langt i fra et håpløst resultat, men han sto ikke frem når vi bare hadde han å sette vår lit til. I tillegg hadde de fleste enda større forhåpninger og forventninger til en spiller som kostet £30.75m.
• Nanis første halvdel av sesongen. Han hadde en god pre-season, og fulgte bra opp de første kampene. Men så var han tilbake i det samme sporet med gamle synder. Han gikk seg stadig fast, valgte feil løsninger og alle kunne tydelig se at han ikke hadde den selvtilliten som skal til for å prestere uke etter uke. Prestasjonene var svært variable, men sjelden på den positive siden. I tillegg kom skaden som satte han ut av spill i lang tid.
• 1-0 borte mot Burnley. Carrick misser på straffespark like før pause. En bom som oppsummerer sesongen for Carrick selv, men også for laget.
• 3-0 borte mot Fulham. En pinlig forestilling på Craven Cottage. Scholes gir bort ballen til Danny “you scouse bastard” Murphy allerede etter 22 min, og den tidligere Liverpoolspilleren scorer fra langt hold. Etter dette kommer vi aldri tilbake i kampen og taper fortjent etter en fryktelig dårlig kamp.
• 1-2 hjemme mot Chelsea. Seriefinalen hjemme på Old Trafford. Kampen vi ikke kunne tape. Vi spiller en forferdelig dårlig førsteomgang og
• 3-2 hjemme mot Bayern München. Etter 44 minutter med “football thaught by Matt Busby”, raknet det fullstendig. Unødvendig mål like før pause, utvisningen til Rafael og vollyen til Robben. Fra 3-0 til 3-2 og vi er ute av Champions League, ute av en turnering som var tilrettelagt for vår tredje finale på tre år.

Årets høydepunkter

• Valencia gjør en fantastisk debutsesong. En klassisk ving som kommer til innlegg nesten hver gang.
• Rooney spiller en fantastisk sesong. Årets spiller. 26 mål i PL.
• Nanis andre halvdel av sesongen. Fra å være et frustrasjonsmoment, blir Nani en av våre beste spillere i løpet av vårsesongen. Mål, målgivende pasninger, stabile prestasjoner og selvtilliten er tilbake.
• 4-3 hjemme mot city. Årets mest dramatiske kamp, toppet seg da Giggs slo en utsøkt pasning ut til Owen, som sikkert satte ballen i nettet bak Given og sikret 3 poeng, 4 min på overtid.
• 3-1 borte mot Arsenal. Vi kjører fullstendig over en av tittelutfordrerene på deres egen hjemmebane, regissert av Luis Nani.
• 3-2 borte mot Milan, samt den overlegne 4-0 seieren hjemme. Etter denne kampen så alt til å ligge til rette for nok et år med suksess i Europa.
• 0-1 borte mot city. De gamle er eldst. Scholesey dukker opp nok en gang på overtid, for tredje gang i år mot city og sikrer 3 poeng som holdt oss inne i gullkampen. Dagen ble enda bedre i løpet av kvelden da Tottenham slo Chelsea på WHL.

Fremover mot neste sesong…

Reservelaget har gjort en glimrende sesong. Det blir spennende å se om noen av spillerne her kan ta steget opp på førstelaget i løpet av neste år.

U18 har gjort det bra. En glimrende oppsummering av akademiets sesong finner du her.

Alt tatt i betraktning har vi et godt utgangspunkt før neste år. Vi endte bare et poeng bak Chelsea med enorme skadeproblemer og et mellomår for Man Utd. Men SAF bør hente inn to klassespillere som hever laget, i første rekke en midtbanespiller og en spiss. Grunnlaget er definitivt tilstede for at neste år skal bli en ny sesong fyllt av suksess.

Tre overtidsvinnere mot city.

Målet mot Arsenal var et fantastisk mål, og det er vanskelig å skulle velge et annet mål. Det tar 12 sekunder fra United vinner ballen i egen sekstenmeter til ballen ligger bak Alumnia. Et mål som for øvrig må deles med Nani.

Sir Alex svarte relativt vagt på om han ble å gå av.  “You’d have to ask Cathy about that, she’s already thrown me out once!”, før han fortsatte med å fortelle at sulten til spillerne motiverer han til å fortsette, og så lenge han er frisk og rask så fortsetter han — men han så lur ut.

På spørsmål om vi ville se større endringer svarte Sir Alex at Gibson, Welbeck, Obertan, Macheda, Evans, Diouf, Chiqarito, Smalling og Rafael var framtiden i Manchester United — men dersom man kjemper på tre-fire fronter, så kan det hende man må hente inn forsterkninger for å avlaste for presset for de andre spillerne.

Skadeproblemene i forsvar mente Sir Alex var avgjørende for at vi nå ligger et poeng bak Chelsea.

Men “I’ve seen stranger things happen in football…”

I denne kåringen er det spillerne i Premier League som har avgitt sine stemmer, noe som gjør denne prisen ekstra ettertraktet blant spillerne. Onde tunger skal ha det til at det er et mysterium at Scholes ikke fikk denne prisen, etter at Giggs fikk den i fjor.

Festlig er det også at citys utlånte Joe Hart er årets keeper, mens Richard Dunne som ble kastet ut fra city of Manchester Stadium til fordel for Toure også har kapret en plass.

Fletcher har også danket ut spillere som Lampard og Gerrard på den sentrale midtbanen.

Denne sesongen er det fjerde året på rad en United-spiller har blitt kåret til årets spiller. I fjor stakk Ryan Giggs av med prisen, mens de to foregående sesongene var det Ronaldo som ble kåret til årets spiller av sine kollegaer.

PFA Premier League Team Of The Year
GK: Joe Hart (Birmingham)
DR: Branislav Ivanovic (Chelsea)
DC: Richard Dunne (Aston Villa)
DC: Thomas Vermaelen (Arsenal)
DL: Patrice Evra (Manchester United)
MR: Antonio Valencia (Manchester United)
MC: Darren Fletcher (Manchester United)
MC: Cesc Fabregas (Arsenal)
ML: James Milner (Aston Villa)
SC: Wayne Rooney (Manchester United)
SC: Didier Drogba (Chelsea)

United kommer til å spille mot Aston Villa, vinnerne av den sørlige delen for tredje sesong på rad, i Premier Reserve League Playoff på Old Trafford. Tidspunkt er ikke annonsert enda.

Denne sesongen har det vært flere talenter som har gjort inntrykk på Moss Lane, og man skal ikke se bort i fra at man vil få se mer av følgende spillere i f.eks. Carling Cup neste sesong.

Eikrem: Den unge norske midtbanekrigeren har gjort seg bemerket i årets reservelagssesong. Da han kom i 2006 var han veldig spe og manglet fysikken som trengtes i engelsk fotball. Denne siden har han utviklet sterkt, og i tillegg har han etablert seg som den kreative kraften i Solskjærs lag. Han regnes blant mange som en av de mest lovende talentene i United-akademiet. Har vært plaget en del med skader de siste månedene, men startet sesongene med noen veldig flotte scoringer.

de Laet: Har vært litt fram og tilbake i forskjellige klubber – fra Belgia, til Stokes reservelag, til Wrexhams reservelag, til United, til a-laget, og til Uniteds reservelag. Det har ikke stoppet han fra denne sesongen å gjøre seks innhopp på a-laget og fått sin debut på landslaget. de Laet er en kjapp spiller som kan bekle hele backrekka. Han er kanskje den som er nærmest a-lagskvalitet — men det er sannelig ikke lett å si hvem han skal danke ut.

Gill: Sønnen til direktør David Gill har hatt en tøff vei til reservelaget og påstander om favorisering har vært store. Han slet seg gjennom spill på U18-laget og fikk mye kritikk. Det mange kanskje ikke tok hensyn til var at han fullførte studiene sine, og dermed ikke trente på heltid. Etter at han fullførte har forbedringen vært betrakelig, og denne sesongen så har han vært solid på reservelaget.

Evans: Corry, broren til Johnny, har vært fast på reservelaget i hele år. En solid stopperkjempe som har en del likhetstrekk til Rio.

Matt James: Stabilt veldig god første halvdel av sesongen før han gikk på lån til Preston North End og Fergie jr. – som allerede har uttrykt interesse for å signere spilleren permanent.

Joshua King: Den unge nordmannen har dessverre vært mye skadeplaget for andre sesong på rad. Veldig skuffende for en spiller mange har utrolig stor tro på.

UnitedNorge sender sine gratulasjoner!

Selv var franskmannen svært fornøyd målet, men understreker at det viktigste var å vinne. Obertan innrømmer at det ikke alltid har vært like lett de siste månedene, men håper på at det blir mere spilletid på førstelaget i de gjenstående kampene av sesongen.

“The most important thing was to win today, but it’s good for the confidence to score some goals,”  sier han til MUTV. ”I scored in the last game and once again today, so it’s been a pleasure.

“It’s always good when the Gaffer is watching the game. There are a few games left in the Premier League so it would be nice to be able to play a few games and have a few minutes on the pitch.

“It’s been a bit difficult the last couple of months because I didn’t play a lot with the first team, but I think I’ve worked hard with the Reserves and in training and I think it’s paid tonight.”

Midtbanen hadde full kontroll sentralt, Fletcher og Carrick demmet opp og satte i gang gode angrep. Darron Gibson som overraskende startet lot aldri Schweinsteiger eller van Bommel få tid til å etablere et tysk angrepsspill.

Så satte Nani inn 3-0 etter nok et glimrende forarbeid av Valencia.

Rafael hadde full kontroll på Ribery og var glimrende offensivt, kanskje banens beste i første omgang. I tillegg hadde vi to kanter som truet forsvaret til Bayern München hver gang de fikk ballen.

Etter 44 min lignet det mest på 7-1 seieren mot Roma for et par år siden.

Men så startet nedturen.

Rio og Vidic er på bærtur, Carrick følger løpet til Olic, men blir puslete i duellen med kroaten som mot spillets gang reduserer til 3-1. De siste minuttene av første omgang er det plutselig Bayern München som har overtatt initiativet i kampen.

Dermed trengte Bayern bare et mål for å være videre, det var kamp igjen.

Andre omgang ser ut til å bli en jevn omgang, der tyskerne kjører kampen og vi er klare til å kontre de i senk. Men etter 60 min skal det gå galt nok en gang. Vår unge brasilianer på høyrebacken, som hadde hatt en fantastisk førsteomgang, feller Ribery på klønete vis og det er et riktig idømt gult kort. Siden han også i førsteomgang hadde helt unødvendig pådratt seg gult kort, endte det som det måtte, rett i dusjen.

Bayern som allerede hadde overtatt initiativet, naturlig nok, benyttet selvsagt anledningen til å sette enda større press på hjemmelaget. Selv om van Gaals mannskap hadde ballen mesteparten av tiden kom de til få sjanser. Den eneste store sjansen de klarte å skape var headingen til Gomez som stryker tverrliggeren.

På tross av at vi spiller med 10 mann kommer vi til et par store sjanser. Nani kommer alene med Butt, men setter ballen midt på keeperen. Fletcher og Carrick har også gode skuddmuligheter, men vi utnytter de for dårlig.

Etter 77 min rakner det nok en gang. En fantastisk corner fra Ribery bankes utagbart på hel volley ned i det lengste hjørnet av Arjen Robben. Et kunststykke som ødelegger drømmen om vår tredje finale på like mange år. Etter dette setter SAF inn både Berbatov og Giggs, uten at det hjelper nevneverdig.

Så, hva var det som gikk galt?

SAF nektet å gå med på at Man Utd hadde tapt for et bedre lag etter kampen og han har mye rett.

Tidvis utspiller vi et Bayern München som er i en ekstrem flytsone om dagen. Laget har bare blitt bedre og bedre under van Gaals ledelse og er tilbake som tysklands beste lag.

Men, marginer kan være ekstremt avgjørende i dagens fotball og i det siste har vi ikke hatt de helt på vår side. Samtidig har vi ikke vært dyktige og kyniske nok i avgjørende situasjoner. Vi gir matchvinnere som Robben, Gomez og Ribery for mye tid og rom utover i kampen når midtbanenn begynner å bli slitne, naturlig nok.

På Allianz Arena var det Patrice Evra, verdens beste venstreback, som mistet konsentrasjonen 2 min på overtid.

Hjemme på Old Tafford er det først og fremst et unødvendig mål på verst tenkelig tidspunkt som fører Bayern tilbake i kampen. I tillegg er det mangel på rutine av en ung og fantastisk lovende Rafael som gjør at tyskerne kan angripe med hele laget i 44 min.

Er det behov for store utskiftninger til enorme summer som mange skriker etter? Nei, nei og atter nei…

Det har aldri vært klubbens filosofi og kommer heller aldri til å bli det.

Troppen er solid. Platformen SAF har bygget opp kommer til å være grunnlaget for nye trofeér, det er det ingen tvil om. Men vi trenger en, to og kanskje tre forsterkninger eller forfriskninger for å holde tørsten etter nye medaljer ved like. SAF er fullstendig klar over dette og vil nok gjøre “tweaking here and there..” som han selv sier det.

SAF gamblet også med Wayne Rooney, selv om han var halvskadet, fordi han er klar over hvor viktig han er for dette laget. Men kyniske tyskere gikk tydelig etter foten til Wazza ved flere anledninger, dermed måtte han gå av banen. Da hadde vi ingen gode nok erstattere. Ingen som gir det tyske forsvaret den samme frykten.

Enkelte legger også skylden på Dimitar Berbatov. Det blir bare for dumt. Berba er ingen Rooney, Ronaldo, Drogba eller Darren Bent for den saks skyld. Han er en tilrettelegger som trenger medspillere rundt seg for å være god, ikke en spydspiss som avgjør kamper på egenhånd. Det har han aldri vært og kommer nok heller aldri til å bli.

Om han har levd opp til prislappen og forventningene er en annen sak…

Nå er det bare PL som gjenstår og løpet der er ikke kjørt. Men vi er dessverre avhengige av hjelp, noe det ikke er sikkert vi får.

Uansett er det ekstremt viktig å slå Blackburn til helgen og fortsette med seier mot city neste helg for å sette press på Chelsea. – “It ain’t over ’til the fat lady sings”