3 mnd senere er vi fortsatt i høyeste grad med i kampen om ligagullet. I tillegg har vi på overbevisende måte slått ut AC Milan, av den gjeveste klubbturneringen i Europa, med 7-2 over to kamper.

Søndag står Fulham nok en gang på motsatt side, men denne gang hjemme på Old Trafford. Fulham ligger på 10.plass, er i god form og har ikke tapt noen av de seneste 5 kampene sine. Vi ikke har råd til å gi bort poeng dersom vi vil beholde tabelltoppen. Chelsea møter West Ham hjemme og Arsenal skal til KC Stadium for å møte Hull. Vi kan ikke forvente mye hjelp denne runden.

På tross av en fortsatt vanskelig skadesituasjon kan vi stille et slagkraftig lag. I tillegg til de 14 som utklasset et middelmådig AC Milan lag er Carrick tilbake i troppen etter suspensjonen i CL og Evans var tilbake på benken i midtuken etter kneskaden.

Andre gode nyheter på skadefronten er at Giggs skal være klar til neste helgs oppgjør mot Liverpool. I tillegg bekrefter SAF at det ikke var tilbakeslag som gjorde at Hargreaves sto over reservekampen mot city, men at han var hos spesialist og er klar til neste ukes reservekamp mot Burnley. Men vi tar ingenting for gitt før han faktisk entrer gressmatten.

Gary Neville var bare en av spillerne som spilte en god kamp mot Milan og med skadeproblemene England har hatt på høyreback, øyner han nå en liten mulighet for å komme med i VM-troppen. Mot Fulham er det derimot store sjanser for at Rafael får sjansen igjen. Ellers blir det nok få endringer i forsvarsrekka.

Sentralt er Carrick tilbake og det vil nok bety at Scholes får hvile. Nani spilte en god kamp på venstresiden i midtuken og forhåpentligvis kan han gjenta det mot Fulham.

Rooney er i strålende form og scoret 4 mål i løpet av de to oppgjørene mot Milan, noe som førte til at SAF har satt han som mål å overgå Ronaldo i 07/08 sesongen, da han scoret 42 mål. Rooney selv derimot vil ikke sette seg et spesifikt mål.

“I’m delighted to get two more goals but I haven’t set a target. I just want to keep scoring.”

For Fulham kan Clint Dempsey gjøre comeback etter skaden. Amerikaneren var strålende i begynnelsen av sesongen og står med 6 mål og 3 assists. I tillegg er Bobby Zamora en spiller å passe godt på, med 15 mål og bra spill så langt i år har enkelte hevdet at han fortjener en plass i VM-troppen.

Johnson og Pantsil ute med skader. Dikgacoi er usikker.

Chris Smalling som ankommer Old Trafford i sommer, har fått lite spilletid i det siste og starter trolig på benken.

Mulig lag: Van der Sar – Rafael, Rio, Vidic, Evra – Valencia, Fletcher, Carrick, Nani – Berbatov, Rooney

Troppen: Van der Sar, Kuszczak, Foster, Neville, Rafael, Ferdinand, Vidic, Evans, Evra, Park, Valencia, Carrick, Scholes, Fletcher, Gibson, Obertan, Nani, Rooney, Berbatov, Diouf

Kampstart klokken 14.30 på Canal+ Sport 1. Dommer er Mike Jones.

Boikotten som var annonsert på forhånd ble det ingenting av. To minutter før avspark stod jeg under Stretford End. Alle gikk inn. Ingen Glazer-dukker. Ingen som ventet med å finne plassene sine. Det var bare å følge strømmen, og opp på setet. Øverst på Stretford End. Inntil veggen, like under taket.

Godt var det. Ved en demonstrasjon hadde vi gått glipp av Rooneys fantastiske heading som i praksis avgjorde kampen. På en superassist fra SuperNani satte han sitt andre for kvelden. Og gikk dermed opp i 30 mål. Med potensielt 14 kamper igjen kan han passere Ronaldos syke sesong med 42 mål. Om han fortsetter denne formen vil han kunne passere klubbrekorden Denis Law har med 46 mål noe som ville vært ekstremt imponerende.

Uansett – boikott eller ikke. “Love United, hate Glazer” gikk taktfast til et hav av “scarf twirling”. Det var et fantastisk syn å se det hele ovenifra. Hatet som eksisterer i Manchester mot Glazerne kan egentlig ikke beskrives med ord, og det er litt vanskelig å forstå.

Den gjennomsnittlige supporter, meg inkludert, har få av forutsetningen som skal til for å forstå den økonomiske situasjonen. Green and gold-kampanjen er preget av et ensidig fokus på den massive gjelden, samtidig som Glazerne holder fortet uten intensjoner om å selge. Det er massesuggesjon på høyt nivå – og kanskje utnyttes vi av rike forretningsmenn som hevder å være United-fans.

Green and gold-kampanjen er veldig enkelt å slenge seg med på, og det handler mye om å føle tilhørighet. £5 koster det for et skjerf, og alle er jo i mot Glazer! Alle er jo i mot noen og en hver som vil ta ut penger fra klubben.

Glazerne prøver å prakke stewardsene på fansen for å fjerne anti-Glazer-banner. De har innsett at de kan gjøre lite med Stretford End – men da det kom opp banners med LUHG på South Stand ble det slossing mellom fans og stewardser på sidelinja. Hele Stretford End viste sin misnøye. Og bannerne forble.

Alt er likevel ikke bare ræva på Old Trafford. Vi er inne i vår mestvinnende periode noensinne – med amerikanerne ved roret. Det er et faktum.

David Beckham fikk en fantastisk velkomst. Mange var skuffet fordi han ikke startet, men under oppvarmingen fikk han stående applaus hver gang han kom til en av sidene på banen.

Stående ovasjoner fra hele Old Trafford var på sin plass. “There’s only one David Beckham”. Inntil han fikk ballen – da var det buing. “Give it away, give it away, Beckham Beckham give it away”.

Da han gikk av banen tok han opp skjerfet. Stretford End eksploderte. Det mest verdifulle ikonet i fotballhistorien – som spiller i US and A – viste protest mot amerikanernes eierskap. Glazerne var visstnok i harnisk.

[There is a video that cannot be displayed in this feed. Visit the blog entry to see the video.]

Becks spilte dum og demeterte at han var mot eierskapet – for å beskytte image sitt. Fair enough.

Morsomt var det, og det var en fest på 105 minutter. På banen var Scholes en majestet på sentral midtbane med en hardtarbeidende Fletcher og Park  ved sin side. Sistnevnte viser tydelig at han er best som indreløper, der hvor han imponerte for PSV. Det kan se stygt ut for Carrick for øyeblikket. Edwin, Rio og Vidic tilbake bakerst. AC Milan var aldri i nærheten.

For første gang har vi slått dem ut fra Champions League.

Å ydmike AC Milan skjedde med et snev av deja-vu. Sist jeg så en Champions League-kamp med United var hjemme mot Porto. 4-0. Da stod jeg sammen med far min. Denne gangen var det sammen med familien min – The Red Army.

Protestaksjonen som er omtalt i media går ut på at en del fans skal være innstilte på å vente 10 minutter før man entrer banen. I tillegg har det vært nevnt brenning av Glazer-dukker. Omfanget av protestaksjonen vil dekkes på UnitedNorge – undertegnede har billetter på øvre del av Stretford End som sannsynligvis vil være kjernen i protestaksjonen.

David Beckhams retur til Old Trafford blir også spesielt. Han blir å få en flott velkomst – vi United-fans setter pris på hva tidligere storheter har gjort for klubben.

Så til det sportslige. Siden sist oppgjør så har vi plukket opp et trofe, et flaut tap mot Everton, en flott seier og en arbeidsseier. AC Milan ligger som nummer to i Serie A, og har siden oppgjøret mot United vunnet tre kamper samt en uavgjort borte mot AS Roma. Ikke noe å kimse av det.

United-fans flest forventer at Sir Alex på relativt greit sett skal ta United videre til kvartfinalen. Slike kamper lever imidlertid sitt eget liv, og det kan gå alle veier. Det blir en elektrisk europeisk aften på Old Trafford i morgen.

Skadeproblemene har hopet seg opp med Brown ute i seks uker, O’Shea og Hargo er langtidsskadet, Owen ute for resten av sesongen. I tillegg så er Carrick ute med suspensjon. Oppsiktsvekkende er det at også Giggs er med i troppen mot Milan, selv om det er tvilsomt om han kommer til å være involvert. Heldigvis er Wazza tilbake.

“He is fit, I am glad to say that he is fit. He has showed a rapid improvement since Saturday morning. He was extremely doubtful, but he is OK,” sa Sir Alex på dagens pressekonferanse.

Troppen: Van der Sar, Kuszczak, Foster, De Laet, Neville, Rafael, Ferdinand, Vidic, Evans, Evra, Fabio, Park, Valencia, Scholes, Fletcher, Gibson, Obertan, Giggs, Nani, Rooney, Berbatov, Diouf.

Mulig lag: Van der Sar – Rafael Rio Vidic Evra – Valencia Scholes Fletcher Park – Berbatov Rooney

Kampen går på Viasat4 klokken 20.45.

Old Trafford.
Du herlege forbanna lukka avdeling
med lêr-reimar og valiumske
støttepasningar. Og elektriske
hovudstøytar.
Hjelp.
Beckham vesle-Foulkes hjelper meg
nedover venstrevingen forbi olme
oksebacken til Blackpool som kom
gratis frå Huddersfield.
stussar via driblepotane til Best til ein
umarkert Law. Aston klør seg på
den ytste venstre leggen.
Cleggen.

Old Trafford.
Eg er ego nå eg. Ergo er eg ego.
seier TV-ballens lobotomioffer,
gjer ei tverrvending
i skuggen av eigen fem. Med tre
mann i frimerkerygg.
På nærmeste erigerte stolpe tronar
Den arrognte Majestet.
Nummer 7, avec.

Old Trafford.
Benken ventar tordnar Alex.
Ikkje pokker, eg har jo svarte og
raude sokkar.
Sperr meg heller inne i nettmaskenes
einecelle. La meg neveslåst med
Nobby Roy, sel meg til Giljotine
Albions.
Nektar plent.
Nektar plenty når lyrikkens reservemålmann
såvidt psykar ein kanon
over horisonten.
OBS: pokalane blir pussa av
Bobby Noble.

Old Trafford.
Eit land i landet. Ein stat i staten,
eit rike i riket, eit monument i
Monumentet. Eit fata i
Morganaet.
Men no treng du absolutt kvile.
Seier fatter’n.
Og isar ned hjernen til like under
kokepunktet.

Time for tea med Pat Crerand.
Før eg blir sett innpå. Dei siste åtte.
For å avgjere mot Liverpool. Igjen.
Siste flaumlysnatt med IGJEN.
Eg vaknar og har vondt i same
foten som Steve Coppell. Igjen.

Old Trafford.
Giggs, det er vel deg det Tom Ryan
seier psykologen og byr på breakdowns
og overlapping av gamle
skrubbsår.
Det har bikka etter 313 innvendige
hovudduellar med gladiatorane frå
dramens,
Draumens Teater. Maskefall på
barne-TV for pappa.
Eg blir lagd i tvangstrøye nummer 10.
Immunforsvaret trekker seg tilbake
for å sikre 0-0.
Familien ventar akkurat på den
crosspasninga som aldri kjem.

Old Trafford.
Vakedøgnet er trill rundt, sola forlet
sitt effektive 4-3-3 system.
Vagt høyrest satelittens vengeslag
live on Sky.
54 812 reiser seg.
Tverrliggarane bøyer seg ned mot
kritstøvet.
Duncan Edwards
plukkar meg opp frå
daudlina. Sadler om.

Old Trafford.
Eg blir boren ut av institusjonen med
skruknottane på. Handståande
applaus, cornerflagga blir heiste
ned på halv stang. Inn.
Stretford Never Ends.

Hentet fra boka “United – lyriske feilpassningar frå ein raud djevel” av Tom Stalsberg

“They said he was the best right or left-back they had seen in years,”

“Ferguson told me that Marnick in the following years would become a fixture in the Manchester United squad.”

Overgangssummen anslås til å være rundt €300,000, melder SkySports.

Unggutten som ikke engang har debutert for Standard Lieges førstelag, skal være en anvendelig forsvarspiller som kan brukes både som midtstopper og på begge backene.

En amerikansk mangemilliardær, en gruppe britiske finansmenn og “United-fans” eller en av verdens rikeste menn?

Dagens situasjon

Malcolm Glazer kjøpte i 2005 Man Utd via Red Football Ltd. og tok klubben umiddelbart av børsen.

Glazers har fra egen lomme spyttet inn £272m, i tillegg tok de opp i overkant av £500m i lån for å nå kjøpesummen, som i 2005 var £790m.

Disse lånene hadde Glazers planer om å refinansiere i flere faser, men på grunn av finanskrisen ble planene utsatt.

Per dags dato har lånet etter refinansiering økt til £716,5m, hvorav £512m etter den seneste refinansieringen er utstedt i obligasjoner. Men på den positive siden kuttes de årlige rentekostnadene betydelig.

De resterende £202m er høyrentelån for amerikanernes egen regning, såkalte PIK-lån med en rente på 14,25%. Dette er imidlertid Glazers egen gjeld, men selvsagt kan jo klubben måtte betale dette også.

Lånene har en årlig kostnad på £44m, eller ca halve prisen man fikk for Cristiano Ronaldo. I tillegg har amerikanerne tatt ut betydlige midler i form av lån eller konsulentutgifter.

For at Glazers skal selge med profitt må de dermed få et bud på rundt £1bn. Men, Glazers øyner nok å selge med enda høyere fortjeneste, noe de viste tydelige tegn på når de blankt avslo budet fra asiatene. Så langt har den eneste kommentaren vært at Man Utd ikke er til salgs. Det ryktes at de må et bud på minimum £1,3bn for at et salg i det hele tatt vurderes. Uansett er det langt fra sikkert at Glazers ønsker å selge.

Glazers har allerede økt billettprisene og presset markedet ganske langt allerede. Profitten har økt drastisk, noe som har ført til en verdiøkning av klubben, men utgiftene har også økt. Kilder rundt familien sier at man vil øke verdien på klubben ytterligere blandt annet ved å utnytte de enorme markedsmulighetene som ligger rundt bruk av internett. New York Yankees var for tre år siden verdsatt til $1.5bn (£1bn), men etter at internettsystemet Yesnetwork ble innført, økte verdien til svimlende $3.5bn (£2.3bn). Og med Man Utd, antas det at verdiøkningen kan være enda større.

Etter salget av Ronaldo har man mtp. investeringer i spillermarkedet gått i null og mange supportere har vært kritisk til at ikke flere store navn har blitt hentet inn. De sier at penger er tilgjengelig for Sir Alex, men at skotten som er oppvokst i arbeiderklassen i Govan ikke har sett verdien i markedet. I sommer vil vi få se om de “put their money where their mouth is”. Det blir syretesten på hvorvidt United kan fortsette å være en sterk kraft i overgangsmarkedet.

‘De røde ridderne’

I følge norske og britiske medier skal det være større oppslutning rundt ‘de røde ridderne’ enn først antatt. 20 nye riddere, eller investorer om du vil har kastet seg med i kampen mot Glazers. Dermed skal denne gruppen ha samlet £1,3bn – £1,5bn og er klare til å legge inn et bud. Samtidig spekuleres det også i at de røde ridderne ikke er interessert i å betale over markedsverdi.

Finansmennene som legger inn budet er selvsagt også ute etter profitt, dermed vil det til slutt bli klubben som må dekke inn beløpet Glazers klarer å ta ut i overskudd. Dermed blir spørsmålet hvor langsiktig horisont disse finansmennene har, og hvilken ROI de ser for seg. At deler av overskuddet fordeles på eierne har blitt gjort i alle år. Det forandret seg ikke med Glazerne, og vil heller ikke forandre seg med de røde ridderne.

Om ikke MUST skaffer £1.5bn og kjøper hele sulamitten, men det er jo mildt sagt ikke mulig overhodet.

En eiermodell med 20-60 riddere, i tillegg til en 25 % eierandel for fansen som man har vært forespeilet, kan bli litt av et virrvarr. Man kan se en drift ala Real Madrid hvor presidenter går inn og lover alle mulige slags spillere, og gjør store endringer med kortsiktig horisont for å tilfredstille fansens ønske om umiddelbar suksess.

Andre alternativer?

Pini Zahavi skal være mannen som la frem budet til det asiatiske konsortiumet. Zahavi er kanskje mest kjent som agenten til Rio Ferdinand, men har også et enormt nettverk i Asia og Russlands finansverden.

Bud har vært på plass tidligere og kanskje kan det nå komme nye bud som vil konkurrere med ridderne.

Dersom et slikt oppkjøp finner sted, kan man regne med at man vil havne i en situasjon som er mere lik den city og Chelsea har i dag. Verdens rikeste menn som behandler klubben som et leketøy, men på den andre siden, mere enn gjerne spytter inn enorme summer for å oppnå suksess. Dermed kan gjelden slettes og man ta ta opp konkurransen om verdens beste spillere med Real Madrid og Barcelona.

SAF har uttalt at eiermodellen man har i disse klubbene er den beste på flere måter, blandt annet at avgjørelsene tas mye raskere enn f.eks i et plc.

Tidligere i sesongen har Rio, Vidic, Van der Sar, Nani, Rafael og Fabio hatt lengre pauser fra fotballen.

For øyeblikket er Giggs, Evans, Anderson, O’Shea, Owen ute med langtidsskader. Anderson har gjennomgått en suksessfull operasjon og er ventet å være ute i 6 mnd. I tillegg har Hargreaves vært ute i snart to år, men skal være på vei tilbake og er forventet å få prøve seg i torsdagens reservekamp mot city.

Spørsmålet man kan stille seg er om det bare er uflaks eller om det er andre årsaker som ligger bak. Er det medisinske apperatet godt nok? Trener man feil?

Noen skader er direkte uhell, som Giggs brudd i armen. Men det er ingen tvil om at et tøffere kampprogram tærer på spillerne, vi ser de samme tendensene med de andre klubbene som deltar i like mange turneringer.

I tillegg spiller mange av de beste spillerne landskamper, som også bidrar til en ekstra slitasje. Wayne Rooney måtte stå over helgens oppgjør mot Wolverhampton, etter han spilte nesten hele landskampen for England mot Egypt i midtuken.

Everton hadde på det meste 14-15 spillere ute med skade i starten av sesongen. Arsenal har også hatt skader på nøkkelspillere som Fabregas, Van Persie og Gallas. Chelsea har for øyeblikket, blandt andre, Cech, Essien, Cole, Carvalho og Deco ute.

I England er det lange tradisjoner med fotball i romjula. Men det er ingen tvil om at topplagene fra de andre europeiske ligaene har en stor fordel når det kommer til sluttspillet i Champions League med et par uker fri rundt nyttår.

Kanskje er det på tide å innføre pause rundt juletider, slik som det er i alle de andre største ligaene?

Nå skal det sies at lagene ikke har spilt like mange kamper, men det er imidlertid ting som tyder på at en viss blogger suser oppover desto nærmere sesongen kommer seg.

1. Eirik (19p) – ned 6p fra 25p ved halvspilt
2. Haakon (21p) – ned 17p fra 38p ved halvspilt
3. UFE (25p) 33 – ned 8p fra 33p ved halvspilt
4. AVJ (29p) 45 – ned 16p fra 45p ved halvspilt
5. Petter Smart (33p) – ned 3p fra 36p ved halvspilt
6. Vegard (35p) 43 – ned 8p fra 45p ved halvspilt
7. Ibrar (37p) 54 – ned 17p fra 54p ved halvspilt

Det har vært store endringer siden halvspilt sesong. Den største endringen er at Haakon suser oppover, og Eirik tar ledelsen fikk fordi han traff alle tre lagene som rykker ned, sammenlignet med Haakons to treff.

Det er jevnt og det blir en spennende innspurt.

Tar med tabellen til jul for sammenligning:

1. Eirik (25p)
2. UFE (33p)
3. Petter Smart (36p)
4. Haakon (38p)
5. Vegard (43p)
6. AVJ (45p)
7. Ibrar (54p)

Excel-arket kan lastes ned her hvis noen ønsker å se litt nøyere på utregningene. Gi beskjed om dere finner noen feil!

Gårsdagen ble en fuktig affære – for besøket. Det ble en kjapp tur til Salford på Gusvenor Casino hvor FC United hadde pokerturnering med £7 buy-in. Noen morsomme timer med litt pokerspilling med vaskeekte gutter fra Salford. Det ble imidlertid litt for hardt for reisefølget – etter at undertegnede hadde mistet sjetongene sine fant han reisefølget sovende ved rekka. Klokka var ikke midtnatt en gang, så det ble tidlig kveld.

Kampdagen våknet vi altså uthvilt. I alle fall jeg. Togturen på rundt halvannen time gikk raskt, og på toget var det rapporter om bråk fra Wolverhampton. Coppersene hadde politi på hele veien fra toget til stadion. Billettene ble nok en gang plukket opp on time, og vi var klare for kamp. Noen pubber i hugget var ikke lett å oppdrive, så det ble relativt tidlig inngang på stadion.

Etterhvert fylte stadion seg opp. På Molineux så er bortefansen plassert på langsiden, nedre halvdel. Fansen står altså veldig spredt sammenlignet med å stå i svingen. Midt på, hvor setet mitt var, var det en del eldre og unger. Stewardsene var veldig på hugget med at vi skulle sitte på plassene våre, men det var store strømmer ut til kantene. Der ble det også en del trykk, men få unisone sanger.

Hjemmefansen var i storslag. Med publikumsrekord for sesongen – noe som jo er vanlig når United gjester alle fra Wolves til AC Milan – hadde de gjort seg klare til årets cupfinale. “You’ve only come to see United” sang bortefansen når speakeren annonserte publikumsrekorden.

Et hardkjempende Wolves holdt lenge United i sjakk, og hjemmefansen imponerte stort i første omgang. Andre omgang så ble gradvis United-fansen mer og mer i slaget.

Etter at Scholes puttet sitt 100. PL mål var Molineux fullstendig dominert av The Red Army. Skuffende forestillinger fra Gibbo og Nani. Sistnevnte fikk kjørt seg på tribunen. Diouf hadde et par 100 % sjanser, men klarte ikke å omsette dem til mål. Når Diouf kom innpå fikk United imidlertid mer trykk framover – noe som også førte til scoringen. Innlegget fra Nani var beregnet på Diouf.

Et viktig mål, og en viktig seier av Paul Scholes.

Det ble skummelt mot slutten med et par store Wolves sjanser. “That’s why you’re going down” sang The Red Army.

Togturen hjem ble som vanlig morsom. Liverpool-sanger er det likevel få av om dagen. Det er city som er det store hatobjektet. Det må være litt bitter for Liverpool at de nå er så uinteressante at vi ikke gidder å synge om dem.

Hehe.

city fikk gjennomgå. Det gikk en 20-25 vers av city are a massive club. They won the Shamrock Thropy in 92. They wanted Kaka but got Bellamy. They got salt and pepper in their hot dog stands.

I tillegg var det et par gamle Mancs som slo mange gode bolter. Og en liten gutt på 10-11 år som fikk mye oppmerksomhet og var forsanger.

Når det nærmet seg Manchester startet en Manc å sjekke opp et kvinnfolk – uten hemninger. Høylytt som han var ble det etterhvert stille i hele vogna, og oppsjekkingen førte til et standup show – akkompagniert av utvalgte chants.

Hun hadde type, men bodde i Bristol. De hadde ikke truffet hverandre på fem dager, og han måtte jo selvsagt ha vært utro. “Strippers and whores for five days – coz city are a massive club”. Typen var Leeds-fan – “We all hate Leeds scum”, etterfulgt av spørsmål om han skulle møte henne på stasjonen.

Det “visste” hun ikke.

Oppsummert – tre viktige poeng, Edwin, Rio og Vidic tilbake. Scholes fikk sitt mål nummer 100 i en kamp Wolves kjempet hardt.

Top of the League!