I går fortsatte suksessen for reservelaget og begge nordmennene scoret to mål hver mot Sunderland i en kamp som ender 4-0.

Eikrem starter ballet med et nydelig frisparkmål som dupper over muren i nærmeste hjørne. Mål nummer to settes opp av King, som bryter inn fra kanten før han etter nydelig samspill med Tosic, setter ballen kaldt i lengste hjørnet. Så får vi kanskje kampens fineste mål, Wolf Eikrem viser et fantastisk blikk når han ser keeper står langt ute og løfter ballen utagbart for keeper fra langt hold. I andreomgang er Joshua King nok en gang på farten, etter en fin stikker fra Oliver Norwood løper han fra forsvaret til Sunderland og setter ballen sikkert i mål.

Det er veldig spennende at våre to norske unggutter stråler under Ole Gunnar Solskjær på reservelaget, kanskje er tiden snart inne for nye utfordringer?

Laget United stilte til start var ikke dårlig, og bare en i forskjell på hva UnitedNorge hadde satt opp i previewen. Med 10 mann i 60 minutter ble det en arbeidsseier. Flyten satt aldri, men det var likevel positive ting å ta fra kampen.

Kuszczak var stort sett solid. Han hadde et par flotte redninger – men det er ingen som har tvilt på hans kapabiliteter på streken. Han var litt på bærtur ved et par anledninger, både i feltet og i noen andre småvanskelige situasjoner. Likevel kan prestasjonen hans ha vært god nok til at han kanskje får sjansen til helga. Jeg er imidlertid av den oppfatning at Foster er et bedre valg.

Neville var tilbake og sleivet ved en anledning som kunne blitt skjebnesvanger. Kuszczak var imidlertid der å berget han. Ellers var han solid defensivt.

Evans og Brown var solide kampen igjennom. Spesielt var Brown en positiv overraskelse etter noen rustne opptredner sålangt. Ved flere anledninger hadde Brown “last-ditch-tackles” som avverget skumle situasjoner.

Fabio stakkar sklei og klønet så han rev ned Wolves-spissen og fikk rødt kort. De Laet kom inn og er som vi vet taklingssterk og kjapp, samt flink til å forsere framover. Sliter noe med defensiv posisjonering men greide seg bra.

Nani hadde en frustrerende kveld, men viser bra innsats og ingen tendenser til sutring eller at han ramler lett. Han er flink med ballen i beina og komme seg rundt på kant, men ofte bruker han for mange touch. Han sliter også med å få til gode innlegg, og ofte blokkeres dem. Talentet er der, men han sliter fortsatt med å få det ut.

Sentralt begynte Carrick å styre midtbanen før Fabio måtte ut. Deretter var det Gibson, kveldens andre positive overraskelse, som tok over styringen. Mens Carrick hadde en relativt rolig dag på jobben, styrte Gibson kampen framover med fine raid og flere gode avslutninger. Gibson har vist en svært positiv utviklingskurve, og i likhet med Fletcher har han slitt mye ute på høyrekanten hvor han er helt ute av posisjon. Sentralt kommer han til sin rett, og han er heller ikke like treg som han kunne syntes å være i fjor.

På venstre fikk Danny “Usain Bolt” Welbeck sin sesongintroduksjon. Welbeck er den spilleren jeg i sommer hadde mest tro på at skulle slå virkelig til i år. Kampen i dag bekrefter troen jeg har på unggutten. I tillegg til en flott kombinasjon med Owen på målet, viser han også fart, styrke og ballkontroll, selv om han var tidvis usynlig – spesielt i førsteomgang.

Macheda har mange sett etter denne sesongen, etter at flere har trodd at dette er hans sesong etter to viktige mål i fjor. Han fikk en halvtime hvor han viste cirka ingenting - bortsett fra at han enda har en lang vei å gå.

Owen ble litt alene på topp i førsteomgang, før Welbeck driftet mer sentralt i andre. Vår nye No7 løp imidlertid litt ofte i offside, men veggspillet med Welbeck på målet var flott. For Owen var nok det viktigste dog å få spilletid og en kamp i beina. Det kommer større anledninger for han.

Valencia viste tendenser på høyrekanten uten å ha en fantastisk kamp.

Til slutt har vi norske 17 år gamle Joshua King som fikk sin førstelagsdebut. En slepen tekniker med fart og avslutningskraft. Hadde flere gode løp hvor blant annet Gibbo ikke slo ballen på han, men fikk også to sjanser han fikk satt på mål. På den ene burde han kanskje ha lagt inn, men spissen var nok ivrig på å få seg ei nettkjenning. En spennende spiller som jeg gleder meg til å se mer av.

Alt i alt en grei seier hvor vi måtte kjempe med 10 mann. Old Trafford så halvfult ut, men 51.000 tilskuere er fortsatt over 10 % mer enn hva Anfield tar totalt. Den er ikke engang full på gruppespillkamper i Champions League…

Men har disse to norske spillerne det som skal til for å lykkes på høyeste nivå? Årets reservelagssesong kan i så måte virke lovende. Eikrem og King har henholdsvis spilt 6 og 4 kamper på reservelaget denne sesongen, og har under Ole Gunnar Solskjærs ledelse fått gode skussmål for sine opptredener.

Særlig Eikrem har fått skryt for at han har forbedret seg fysisk, samtidig som han har beholdt sin eminente pasningsfot. Veien til førstelaget virker lang, men kanskje får vi se dem i noen minutter mot Wolves imorgen?