Daglish og Keane tok hverandre i hånda, og ble enige om å fylle ut skjemaene på mandagen. På søndagen ringte imidlertid Sir Alex.

«Roy, it’s Alex Ferguson here. Have you signed any forms?»
«No, but I shook hands on the deal, and I’m due to sign the forms tomorrow.»
«Why don’t you come to Manchester and have a chat with me before you do anything?»
«Yes, but I have agreed the deal.»
«You’ve signed nothing. Come over for a chat.»

Alex Ferguson og Brian Kidd overtalte Keane enkelt – selv om det i utgangspunktet aldri var tvil om hvor Keane ville. Til den største klubben i Europa.

«Roy, Manchester United are going to dominate the domestic game with or without you. With you we can win in Europe.»

Da Keane fortalte dette til Kenny Daglish ble den tidligere Liverpool-legenden rasende.

«Nobody does this to me, nobody does this to Kenny Daglish! You’re a bastard and you won’t get away with it! Blackburn Rovers will sue you for every penny you’ve got!»

Ferguson var imidlertid ikke villig til å matche overgangssummen fra Blackburn og Jack Walkers deep pockets £4m og £400,000, og Keane ville ikke til Blackburn. Klubbene kom ikke til enighet, og Keane måtte dermed trene med reservelaget.

Overgangssummen endte på £3.75m og årslønn på £350,000.

«A thousand punds a week was a small price to pay to be a Manchester United player.»